Årets MW-eksamen
I begynnelsen av juni var det 153 kandidater som satt årets MW eksamen. Det er ny rekord. 100 studenter var oppmeldt i London, 34 i San Francisco og 19 i Sydney. Kandidatene skal i løpet av en uke gjennom fem teoriprøver og tre blindsmakinger, hver med 12 viner. Kravet til både teori og smaking er en score på minst 65 %. Suksessfulle kandidater skal etterfølgende levere og få godkjent et «research paper» før de kan titulere seg Master of Wine. 14 av kandidatene, hvorav to norske bestod prøven, og på verdensbasis er det nå 369 personer med MW-tittelen, fordelt på 29 land.
Den første teorieksamen omfatter arbeid i vinmarken, og her måtte tre av seks spørsmål besvares i essayformat. «Water availability is increasingly an issue in some wine producing regions. How can a viticulturist best ensure water sustainability when establishing and managing vineyards in drought-prone regions?» Eller hva med denne: «Labour supply for vineyard work is decreasing in many parts of the world. If this trend continues, how will this affect viticulture, and how can vineyard managers around the world best prepare for, and handle, a shortage of workers?
Andre teorieksamen omfatter vinfremstilling, og her var et av spørsmålene «“This wine has been bottled un-fined and unfiltered.” Assess the implications for the winemaker.» Mens et annet lød: « Discuss the roles of enzymes in winemaking.» Og et tredje: « How, and to what extent, can yeast influence the final style and quality of wines?» Eller hva med denne: « Compare and contrast winemaking techniques best employed for Syrah grown in Cornas, McLaren Vale and Hawke’s Bay.» Også her måtte tre av seks spørsmål besvares.
Tredje teoriprøve dreier seg om «Handling of Wine», dvs behandling av vin og kvalitetskontroll, og her var det blant annet spørsmål om svovling av vin. «Many winemakers are reducing the levels of free and total sulphites in wine. Consider the role of sulphites at bottling and until the wine reaches the end consumer. What are the implications of reduced levels of free sulphates?»
Fjerde teoriprøve omhandler «The Business of Wine», altså markedsføring. Et av spørsmålene her lød «In what ways have social media changed the marketing of wine brands over the past 10 years?» Et annet var « As the owner of a Bordeaux Classified Growth from the Left Bank, what options are available to you today to present your wine to the market? Evaluate these options from commercial and brand-building standpoints.»
Femte og siste teoriprøve dreier seg om «Contemorary Issues», og her skal det besvares to av fem spørsmål. «Has science taken away the romance of wine?» eller «Does great wine need a great story?» var to av opsjonene her.
Hvitvinsprøven var europeisk orientert og ganske klassisk, med åtte franske viner, to italienske, en spansk og en newzealandsk. Mens rødvinsprøven var mer internasjonalt rettet, med fire cabernet-viner fra henholdsvis Bordeaux, Australia, California og Sør-Afrika og fire italienske rødviner samt en Chinon, en tysk spätburgunder, en pinotage og en lagrein fra Alto Adige. Den tredje blindprøven omfatter normalt en miks av hvitviner, rødvine, roséviner, musserende viner og hetviner og besto i år av tre roséviner, en australsk orangevin, to hvitviner, fire rødviner og to hetviner. Samtlige teorispørsmål og blindprøver finnes på mastersofwine.org.
Når man melder seg opp som MW-student, må man igjennom et toårig studieopplegg før man kan sitte eksamen, og med innlevering av forskningsoppgaven året etter tar det altså minst tre år å gjennomføre opplegget. Strykprosenten er imidlertid skyhøy, og de fleste kandidater bruker vesentlig lenger tid på å gjennomføre.