Toppen av lambrusco
Lambrusco! Musserende rød eller rosa vin, syrlig som sure kirsebær, stram og knusktørr. På sitt beste, iallfall. Og de er det få av. Mesteparten av den enorme lambruscoproduksjonen er av søt og karakterløs art, en stil som fikk fotfeste på 70- og 80-tallet, og som har nær rasert vintypens omdømme. Opprinnelig ble lambrusco laget ved at man la vinen på flaske før alkoholgjæringen var ferdig, eventuelt med et tilskudd av ny ufermentert most, og lot resten av denne prosessen ta seg av å utvikle boblene. Dette kalles metode ancestrale, selges udegorgert, og er til en viss grad på vei tilbake på moten. Det lages også noe lambrusco al metodo classico, med annengangsfermentering på flaske, og degorgering. De fleste lambruscovinene er imidlertid fremstilt ved hjelp av charmat-medoden, med annengangsgjæring i trykktanker av stål.
Lambrusco er ikke bare navnet på en vintype, det er navnet på en familie av stedegne druer, hvor de mest fremtredende er Sorbara, Grasparossa, Maestri og Salamino. Den har gitt navn til DOC-appellasjonene Lambrusco di Sorbara, Lambrusco Grasparossa di Castelvetro og Lambrusco Salamino di Santa Croce, men man kan også lage lambruscovin under DOC Reggiano og et par andre lokale DOC’er og IGT Emilia.
Vi er altså i Emilia-Romagna, et av Italias kulinariske tyngdepunkt, nærmere bestemt i provinsene Modena og Reggio Emilia. Utenfor, til vest ligger byen Parma, til øst Bologna. Dette strøket er opphavet til lekre italienske ikonprodukter som parmaskinke, parmesan, balsamico og for den sakens skyld Maserati, Lamborghini, pasta bolognese og Ferrari. Ting skulle jo ligge til rette for en kresen kvalitetssans! Det er vel verdt å prøve lambrusco til et fat med spekemat, til paté, til parmesan og jeg tipper at man med hell kan forsøke den til kokt kjøtt ala bollito misto.
I det siste har det dukket opp flere gode lambruscoviner i det norske markedet, og de beste som jeg har smakt, er kjøpt inn til spesialbutikkene. Det er snakk om to viner fra Villa del Corlo, en rosé og en rød, som begge er svært vellykkede, ja sannsynligvis så bra som lambrusco kan bli. Villa del Corlo holder til i Castelvetro-sonen, syd for Modena, mot Monte Cimone, som er Appenninenes høyeste punkt. Her har de mesteparten av sine vinmarker, men de har også vinmarker i Sorbara-sonen nord for byen. I alt lager de, i tillegg til balsamicoeddiken som de er kjent for, ni forskjellige lambruscoviner, en del av dem enkeltvinmarksviner. Rosé-spumanten Elettra er toppvinen fra Sorbara, mens toppvinen fra Grasparossa di Castelvetro kommer fra vinmarken Corleto, som ligger noe brattere til, og den er laget som frizzante med lavere trykk, og i klassisk dyp rød farge. Det er fortsatt flasker tilgjengelig av disse vinene, i butikk og på bestilling.
Villa del Corlo Lambrusco di Sorbara Elettra Spumante Brut Rosé
Varenummer: 11148101
Pris: 225,00
2018-base. 2500 flasker produsert. Lys lambrusco rosé med pur og ren rødbærpreget duft, innslag av blomster og sitrus og streif av urter. Syrefrisk rødfrukt i munnen, med god intensitet, fin mousse, energisk stil, og tørr, syrlig finish med god lengde. Flott vin!
Villa del Corlo Lambrusco Grasparossa di Castelvetro Corleto 2018
Varenummer: 11148001
Pris: 219,90
19000 flasker produsert. Mørk og tett farge. Flott duft av mørke bær, urter, lær og blomster. Kremet og syrlig i munnen, med flott saftig frukt, fine tanniner og lang tørr og stram finish. Eksepsjonelt bra lambrusco.