Champagnespalten: Cristal 2013

Det å smake Roederers prestisjevin Cristal er en begivenhet i seg selv, og ikke mindre når en ny årgang blir sluppet. Nå er årgang 2013 tilgjengelig i Norge, og husets chef de cave Jean-Baptiste Lecaillon beskriver vinen som en "2008 pluss".

Cristal ble skapt for tsarenes hoff og gjort til allmennkjent luksusobjekt gjennom hiphop-stjernenes (midlertidige) gunst, og dens mytiske aura har nok av enkelte blitt misforstått for hype, snarere enn for kvalitet. Men denne vinen har vært kjent som en av de flotteste champagnene i en mannsalder, eller skal vi si kvinnsalder, etter at den fargerike Madame Camille Olry-Roederer lanserte den kommersielt med årgang 1945.

2013 er den femtiførste årgangen av Cristal siden den gang, og følger etter 2012, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 02 og 2000 i dette århundre. Cristal lagrer godt og den bør også lagres. Selv har jeg vært heldig å smake noen fantastiske utgaver fra de siste tiårene, blant annet 96, 88 og 79, men jeg skal være ærlig og si at den purunge 2013 er så rålekker og uhyre attraktiv at det skal bli vanskelig å holde fingrene av fatet.

Roederer er å regne som et mellomstort champagnehus med sine tre millioner flasker årlig, og er blant de som i størst grad er selvforsynt med druer fra sine 410 plotter i regionen. De besitter 240 hektar vinmark, noe som dekker omtrent 70% av behovet, og som er med på å forklare vinenes høye kvalitet. Kun deres Brut Premier inneholder kjøpte druer. Jean-Baptiste Lecaillon har vært hos Roederer siden 1989 og ble ansvarlig kjellermester i 1999. Han har engasjert seg mye i vinmarksarbeidet, og bidratt til å konvertere hele eiendommen til rundt halvparten økologisk og halvparten biodynamisk dyrking, noe som gjør Roederer til den største vinmarkseieren innenfor begge disse kategoriene i Champagne. 2013 Cristal er den andre årgangen som kommer fra 100% biodynamisk dyrket druemateriale.

Et enhetlig blide av dyrkesesongen 2013 kan vanskelig tegnes i en stor region som Champagne. Men året er karakterisert av en snøtung vinter og lang, kald og fuktig vår, som bragte med seg meldugg og vanskelige blomstringsforhold. Den sene våren reduserte faren for frost etter knoppskyting, men rundt 300 hektar, for det meste i Côte des Bar og Vallée de la Marne, ble rasert av hagl i juni, og blomstringen satt ikke ordentlig i gang før i begynnelsen av juli. En rekordvarm og tørr sommer fulgte fra slutten av juli og gjennom august, med høyest registrerte antall soltimer på over 60 år og en resulterende hurtig modning av druene. Noe kraftig regn og hagl ga lokale utfordringer gjennom sommeren, mens september kom med kjølig vær og lokalt mye regn, som skapte nytt press fra meldugg og råte. Da innhøstingen begynte ved månedsskiftet september-oktober hadde været blitt tørt og kjøligere, og ga en god og lang innhøsting frem mot midten av måneden. Roederer forteller at kun noen få pinot noir-plotter i Verzy og Verzenay da var truet av botrytis. Alt i alt ga 2013 gode avlingsvolumer i Champagne.

Kjellermester Lecaillon kaller Cristal 2013 for "2008 pluss", og forteller at det gjennomsnittlige alkoholpotensialet i Roederers plukkede druemateriale var 10,4% i 2008 og 10,6% i 2013. Syrenivået var i 2008 på 8,1 gram per liter og 8,2 gram i 2013, mens pH-verdien var 2,93 i den første og 3,02 i den siste. Det er altså såvidt et knepp høyere alkohol og syre i 2013, men samtidig markant høyere pH, fordi sommeren var betydelig varmere i 2013 enn i 2008. Lecaillon forteller i mer løftede ordelag at han søker i Cristal å treffe et midtpunkt mellom bestanddelene kalk og solskinn, og at der 2008 lente mer mot kalk, og 2012 lente mer mot solskinn er 2013 en årgang som leverte nettopp det midtpunktet han ønsker seg. Han sier også at analysedata og innhøstingstidspunkt minner om årgang 1988.

Champagne Louis Roederer Cristal 2013 (#6200901, kr 2750,-) er laget på sin sedvanlige miks av 60% pinot noir og 40% chardonnay fra 30 av Roederers 45 kalkholdige, mid-slope "cristal-plotter", i blant annet landsbyene Mesnil-sur-Oger, Avize, Cramant, Verzy, Verzenay og Aÿ. Totalt sett er det snakk om like deler materiale fra Vallée de la Marne, Montagne de Reims og Côte des Blancs, og det aller meste er grand cru-klassifisert. Vinen er laget helt uten malolaktisk gjæring, og med 32% fatfermentert basevin, 6 år på bunnfall i flasken, degorgering i 2020, og 8 gram dosage. Den må være den mest chardonnaypregete champagnen på pinotdominert blend jeg har smakt, og er lys og elegant i duften, med stor intensitet, kalkpreg og presisjon. Autolysekarakteren er ikke dominerende, men lys og delikat, og moussen er nobel og kremet. I munnen er den energisk, med masse løft, en bærende limesyrlighet og frukt a la glassepler, med et lite hint av hvit frukt og et snev av fatgjæringspreg, med en salin østersmineralitet gjennom hele kurven og en tørr utgang med enorm lengde. En stor og lagringsdyktig champagne som også kan nytes nå. 

Foto: Eirik Sand Johnsen

Denne artikkelen har vært på trykk i Vinforum nummer 3 i 2021.