Logg inn / Registrer deg
Hjemme hos Trond Moi

Vintage Kitchen

Oslorestauranten Vintage Kitchen serverer vellaget og klassisk dansk-fransk cuisine i rause porsjoner. Vinlisten er blant landets beste, og det er mange flotte viner i eldre årganger. Men vinprisene ligger for det meste akkurat et nivå over det man kunne ønske seg.

Den danske kokken Heini Petersen, mangeårig norsk mester i østersåpning, tidligere president i den norske vinkelnerforeningen og med en karriere hos McKinsey bak seg, er hjernen bak Vintage Kitchen som åpnet i 2017. Det okergule huset, som virkelig skiller seg ut fra sine omgivelser, ligger i Lakkegata i Oslo i en over hundre år gammel direktørbolig, som nå – i en pent restaurert utgave – huser en vinbar i underetasjen og en restaurant i etasjen over. I vinbaren blir det servert danske smørrebrød til lunsj og småretter utover kvelden, mens man på restauranten opererer med en fireretters kveldsmeny pluss en liten à la carte-meny. Vi valgte fire-retteren (kr 685) pluss en osterett (kr 155) samt en drikkemeny som i utgangspunktet skulle koste kr 689. Men vår servitør spurte om vi kanskje ønsket oss en litt oppgradert vinmeny, noe vi takket ja til, og denne kom på kr 1089. Så her er man fleksible. Kjøkkensjefen i restauranten er danske Nick Jensen, men det forekommer ofte at også Heini selv svinger seg bak grytene.

Ved vårt besøk åpnet vi med et glass champagne fra Charles Heidsieck, en relativt moden vin med godt autolysepreg. Til denne fikk vi først servert en fritert flatøsters servert med sitron, vegansk «rogn» og en dillemulsjon. Den veganske «rognen» – laget av tang – var en ny opplevelse for meg, men godt smakte det. Andre snack var en toastet baguette med santa christina-skinke dandert med persillepulver og en emulsjon med røkt torskerogn. Også denne satt som et skudd.

Første egentlige rett i menyen var kamskjell servert med kalix løjrom, jordskokker, hasselnøtter, dill og dillolje. Dette var vel den eneste retten hvor man kunne ane noen nynordiske tendenser. Til denne ble det servert et glass Vouvray Brut fra produsenten Champalou, en frisk, tørr, syrlig og god match til kamskjellene.

Neste rett var – ifølge Heini – en av hans klassikere, ovnsbakt skrei servert med en rødbetsalat, trøffelhollandaise og dandert med en solid porsjon revne trøfler. En dekadent rett der rødbetsalaten tilførte tilstrekkelig syre til den fete hollandaisen. Vinvalget var her Bourgogne Blanc 2014 fra Domaine Roulot. Med dagens burgunderpriser er det forståelig at man søker blant de regionale vinene for å finne gode kjøp, og dette var en innertier, både vinen i seg selv og som match til maten.

Hovedretten var kalveculotte servert med glasert morkel, kalvebrissel, selleripuré, polenta, løk, gulrøtter og bønner samt en sauce diablo. En svært rik rett som fikk følge av den røde burgundervinen Fixin 2012 signert Meo-Camuzet, også dette et godt valg.

Fra ostebordet valgte vi roquefort, saint-marcellin, saint-félicien og epoisses, og til disse perfekt modne ostene ble det servert to viner: Coteaux du Layon «1896» 2015 fra Patrick Baudouin i Loire samt årgangsportvinen Quinta do Infantado 1978. Det eneste man kunne trekke for her var at portvinen var dårlig dekantert.

Avslutningsvis ble det til dessert servert husets versjon av «Baba au Rhum», en litt tørr kaka med en iskrem laget av rom og rosiner og dandert med rosiner marinert i rom. Til denne ble det servert en hjemmelaget cocktail basert på kahlua, juleakevitt og sitronskall. Dette var måltidets svakeste servering. Retten i seg selv fremsto som tørr og lite juicy, mens den matchende cocktailen med fordel kunne vært byttet ut med et glass søt madeira av typen malmsey.

Vinkartet på Vintage Kitchen er et kapittel for seg. Det er åpenbart et av Norges beste og er blitt belønnet med «Best of Award of Excellence» av The Wine Spectator. Som med maten er det en klassisk stilretning, og de som ønsker seg naturvin må gå andre steder.

Kartet omfatter hele 55 champagner, for eksempel fem årganger av Krugs Clos du Mesnil samt et imponerende utvalg av eldre viner fra Charles Heidsieck. Videre er det ca 140 franske hvitviner, hvorav i underkant av 100 er fra Burgund. Det er ikke tvil om hva som ligger Heinis hjerte nærmest. Videre er det 35 tyske hvitviner, hvorav 19 er fra Mosel. Her synes jeg godt det kunne vært et større utvalg av tørre rieslingviner, gitt det høye kvalitetsnivået man har sett på mange av disse vinene de senere årene. Og det er også 11 østerrikske hvitviner, primært fra produsentene Veyder-Malberg og Sattlerhof, 2 spanske hvitviner, to portugisiske og fem sørafrikanske, alle fra Eben Sadie, samt 23 amerikanske hvitviner, hvorav brorparten er av chardonnay.

Blant rødvinene er det også solid fransk dominans med snaut 300 franske rødviner, hvorav 31 er fra Bordeaux, 49 fra Rhône, primært Nord-Rhône, og hele 196 viner fra Burgund. Videre er det 45 italienske rødviner, 11 spanske, 70 portugisiske, syv fra Sør-Afrika, igjen utelukkende fra Eben Sadie, to fra Canada og hele 67 fra USA. Et lite, men godt utvalg av søte viner og hetviner avslutter vinkartet, men her savner jeg madeira.

Det er altså som helhet et omfattende og imponerende vinkart med mange eldre og modne viner, og bortsett fra enkelte kritikkverdige petitesser er mitt overordnede ankepunkt prisene. Jevnt over ligger vinprisene et nivå over det man kunne ønske seg. Men rett skal være rett, det finnes også eksempler i vinkartet på desiderte scoops. For eksempel er La Tache 2008 priset til kr 19000, noe som er under halvparten av gjeldende markedspris. Også Musigny 2010 fra Mugnier – som er en fantastisk vin – er svært rimelig med en prislapp på kr 16000 i forhold til dagens markedspris på ca kr 26000.

På Vintage Kitchen får man ikke haute cuisine på et avansert nivå, men man får real og vellaget mat i rause porsjoner. Og vinkartet er formidabelt med et godt utvalg av modne viner, selv om jeg gjerne skulle sett at det generelle prisnivået på vinene lå litt lavere enn i dag. Om man ønsker å drikke noen av Frankrikes aller beste viner, finner man imidlertid flere gode kjøp.

www.vintagekitchen.no