Restaurant Tango

Restaurant Tango har flyttet seg nærmere sentrum i Stavanger. Med to av bransjens mest erfarne restaurantfolk i sentrale posisjoner, holder stedet koken som en av byens beste restauranter, både når det gjelder mat og vin.

Kjartan Skjelde og Aslak Dalehaug åpnet Tango på Strandkaien i Stavanger i 2004. Fem år har gått siden vi sist anmeldte restauranten, som i fjor flyttet til innerst i Vågen og nå ligger vegg i vegg med Fish & Cow, som har samme eierstruktur. Dalehaug er ute, mens Knut Espen Misje er kommet med på laget og styrer slagets gang i restauranten. Og Skjelde er tilbake på kjøkkenet etter at han i en periode overlot kokkeleringen til andre. Dermed har Tango nå to av byens mest erfarne restaurantfolk ved roret. Misje har en fortid fra Bevaremegvel og Hall Toll og har også vært vinansvarlig ved Gastronomisk Institutt i flere år.

På Tango tilbyr man i dag en syv retters meny til kr 1490 samt to vinmenyer som koster henholdsvis kr 990 og kr 1490. Vi valgte sistnevnte og skulle ikke angre på det.

Vi åpnet måltidet med et glass Blanc de Meunier Brut Zero fra Leclerc Briant, en knusktørr champagne laget utelukkende av pinot meunier. Til den fikk vi servert et stykke speket skogsgris fra Utstein Kloster penslet med nøttesmør. Skogsgris er betegnelsen på en vanlig gris krysset med villsvin. Delikat og velsmakende.

Så fulgte en rett med posjert, tynt skåret og lett svidd akkar servert med råreker, ramsløkkapers, hvitløksmajones, smuler av tørket blekksprutblekk og en blåskjellbuljong. Velkomponert og godt, men rettens brente aromaer kunne med fordel være tonet litt ned. Til denne ble det servert en Alvarinho Primeras Vinhas 2016 fra Quinta de Soalheiro, en flott og konsentrert vinho verde fra eiendommens eldste vinstokker som satt som et skudd til retten. Deretter kom det et særdeles velsmakende surdeigsbrød på bordet.

Andre rett i menyen var rognkjeksrogn servert med lett grillede kålskudd av typen cima di rapa fra Brimse, en geitemelksaus og purreløkolje. Kålskuddene ga retten en delikat liten bitterhet og retten fikk smakfullt følge av Savennières Clos du Papillon 2013 fra Baumard, en mineralsk, velstrukturert og syrlig loirevin.

Neste rett var grønne asparges fra Hvasser servert med en aspargesmajones, fermenterte grønne jordbær, en solbærolje og dandert med ville blomster. Til denne fulgte nok en velvalgt vin, Ch. Carbonnieux 2014 fra Pessac-Léognan, en klassifisert hvit bordeaux basert på 78 % sauvignon blanc og 22 % sémillon som var forbausende tilgjengelig allerede nå og der sauvignondruens grønne aromaer matchet perfekt til rettens ditto.

Så fulgte pannestekt piggvar servert med en lett kremet piggvarsaus, en crumble laget av piggvarfett og en havsalat med urter. Til denne fulgte en Pernand-Vergelesses Sous Frétille 2013 fra Deux Montille, en vin som stilmessig ikke ligger langt fra Bonneau du Martrays Corton-Charlemagne i en kjølig årgang. Igjen en flott rett, en flott vin og en flott match.

Femte rett var vaktler fra Tau, nærmere bestemt et stekt vaktelbryst servert med en morkelemulsjon og en gulrot (først fryst og så grillet) med en rilette basert på vaktel og and og dandert med urter og blomster samt en sjysaus basert på kyllingevinger og vaktler. Igjen svært velsmakende. Til denne ble det servert en australsk pinot, nærmere bestemt en lavt svovlet Mornington Peninsula Pinot Noir 2016 fra William Downie. Dette var for så vidt også en god match, men min medspiser var ikke fornøyd med vinen. Det var for mye naturvinpreg over den, mente han, og syntes nok at en klassisk burgunder ville vært et bedre valg.

Hovedretten var vårlam fra Jæren, og hvilket lam! Jeg må innrømme at jeg er blitt ganske kresen når det gjelder kvaliteten på lammekjøtt her hjemme, men dette var verdensklasse, mørt og smakfullt. Vi fikk servert skiver av ytrefilet med løk, ramsløk, brunet smør, lammesjy og hollandaise. Nok en flott rett, selv om hollandaisen syntes noe malplassert i denne settingen. Til lammet ble det servert en Ch. Grand Puy Lacoste 1986 fra magnum. Igjen en flott match og et usedvanlig raust valg. En 32 år gammel klassifisert bordeaux fra en topp årgang er ikke hverdagskost på norske restauranters vinmenyer. En klassisk og velstrukturert pauillac av ypperste merke. Misje selv forklarte valget med at vinen var kjøpt inn på et tidlig tidspunkt, da prisene lå på et helt annet nivå enn i dag. Uansett var denne magnumflasken priset til kr 5600 i vinkartet.

Desserten besto av en yoghurtmousse dandert med blomster og servert med en juice basert på fermentert rødbetjuice og rabarbra, en iskrem basert på høy (!) og en berlinerbolle. Mousse, is og juice var velsmakende, men berlinerbollen passet ikke helt inn. Til denne retten ble det servert en Graacher Himmelreich Riesling Auslese 2016 fra Max Ferd. Richter, som nok en gang var et godt valg.

Vinkartet på Tango er relativt omfattende, men enkelte viner er stivt priset. For eksempel koster Rosso di Valtellina 2015 fra Sandro Fay kr 950, mens polprisen for samme er kr 218,50. Det gir en multiplikator på 4,36. Andre viner er noe rimeligere priset, men å bruke en multiplikator på 3,6-3,7 på viner som i innkjøp koster kr 270-280 er fortsatt i øvre sjikt når det gjelder norske restauranter. Men rett skal være rett: Multiplikatoren faller for de dyrere vinene, og for eksempel koster Morey-Saint Denis Clos de la Bussière 2014 fra Roumier kr 1950, mens polprisen for denne i sin tid var kr 825, noe som gir en multiplikator på 2,36. Mens Chambertin 2013 fra Trapet koster kr 3800 mot en polpris på kr 2045, noe som gir en faktor på 1,86.

Kartet omfatter 47 musserende viner, hvorav 36 er fra Champagne, 194 hvitviner, hvorav 67 er fra Burgund, 30 fra Tyskland, 25 fra USA og 18 fra Østerrike, 275 rødviner, hvorav 83 er fra Burgund, 59 fra USA, 42 fra Italia, 24 fra Bordeaux, 22 fra Rhône og 22 fra Spania, samt 12 søte viner og 8 hetviner. Men med de vinene som er valgt til vinmenyene, både den «rimelige» og den dyre, samt en relativt raus utskjenking, er det ingen tvil om at man får mest for pengene ved å velge en av menyene frem for å plukke fra vinkartet.

Alt i alt leverer Tango solid både når det gjelder mat og vin, og konklusjonen må bli at Stavanger nå har tre restauranter det virkelig svinger av: Re-Naa, Sabi Omakase og Tango.

Tango Restaurant
Skagen 3
4006 Stavanger
www.tango-bk.no