Restaurant Simmer Dim

Simmer Dim er topprestauranten ombord på fergen MS Norröna som seiler på ruten Hirtshals, Tórshavn, Seyðisfjörður øst på Island og retur. Til å være en fergerestaurant holder maten et forbausende høyt nivå, mens det med fordel kan jobbes mer med vinlisten.

MS Norröna eies og drives av det færøyske rederiet Smyril Line, og det satses i Simmer Dim på det nynordiske kjøkken med mange råvarer av færøysk opprinnelse. Den færøyske kokken Janus Einar Sørensen har erfaring fra blant annet færøyske Koks og de danske restaurantene Almanak, Studio og Noma, så man må si at referansene er i orden.

Danske Bent Christensen, som i over 40 år har utgitt Den danske spiseguide, hadde fått inn et tips om at Simmer Dim kanskje fortjente en omtale i guiden, så siden Bent visste at jeg skulle en tur til Island, spurte han om ikke jeg kunne ta fergen dit for å vurdere Simmer Dim? Som sagt, så gjort, og 7. mars i år gikk jeg ombord MS Norröna i Hirtshals for å seile til Seyðisfjörður via Tórshavn. Turen tar i underkant av tre døgn, så jeg rakk å spise tre middager i restauranten og kom meg dermed gjennom hele à la carte-tilbudet. Restauranten tilbyr totalt fem forretter, fem hovedretter og fem desserter. Man kan enten velge fritt fra menyen eller en treretters til DKK 360 (DKK 649 med vin), en femretters til DKK 540 (DKK 949 med vin) eller en syvretter til DKK 675 (DKK 1199 med vin).

Uttrykket Simmer Dim stammer fra Shetlandsøyene og er betegnelsen på skumringslyset på øyene på årets lengste dag.

De fem forrettene omfatter hesteskjell servert med epler og engsyre, stekte kamskjell med blomkål, løk og jordskokker, røkt færøysk laks, rilletter av havhest (!) og churros servert med tørrfisk og en ostesaus. Alt var velsmakende og varmrettene var perfekt varmebehandlet. Særlig var retten med (norske) kamskjell flott. Havhest er forøvrig en måkelignende fugl i kategorien stormfugler. Den kalles på dansk for mallemuk, og jeg har tidligere kun fått denne servert på Koks på Færøyene.

Blant hovedrettene kunne man velge mellom skate med fermenterte hvite asparges, skrubbe med torskerogn og trøffelhollandaise, en ribeye steak servert med røde bær og en demi-glace, langtidsbresert lam servert med dill og grønne asparges og en stekt lever servert med rødbeter og en «sauce vinaigrette». Her var særlig skaten og lammet fremragende, mens skrubben nok var den eneste retten som skuffet. Kvalitativt er skrubbe etter min mening den minst interessante av flatfiskene, og den matcher ikke helt restaurantens ambisjonsnivå, selv om retten i seg selv var vellaget. Igjen var varmebehandlingen av råvarene perfekt. Når man nå blant de færøyske råvarene har sjøkreps i verdensklasse, ville jeg nok valgt å tilby en rett med sjøkreps i stedet for retten med skrubbe.

Dessertmenyen kunne by på danske oster, en rett med surmelk og hylleblomster, en rett med plommer og sjokoladeis, en rett med rabarbra med vaniljeis og en rett med en melkebasert pudding og en melkebasert sorbet servert med mørk ølsirup. Igjen var alt av høy kvalitet, men særlig retten med rabarbra var det schwung over. Skal jeg kritisere noe, vil jeg si at jeg synes det er litt fantasiløst at det på over halvparten av de femten rettene ble brukt engsyre som dekorasjon.

Simmer Dim har også et lunsjtilbud med et utvalg av smørbrød. Her har man mulighet for å velge blant åtte ulike smørbrød (til DKK 89 pr stk). Jeg prøvde lunsjtilbudet en enkelt dag og valgte et smørbrød med røkt færøysk laks og et med lammetartar. Begge var fremragende.

Vinkartet på Simmer Dim er relativt begrenset. Det omfatter totalt 38 viner, hvorav tre er fra Champagne, en enkelt er rosé, 15 er hvitviner, 14 er rødviner og fire er søte viner. Men det er ingen årgangsangivelser på vinene. Det er for så vidt en god spredning i listen, og jeg har forståelse for at en fergerestaurant ikke kan ha et stort utvalg av vin tilgjengelig. Men litt mer enn 38 viner burde det være rom for om man skal matche ambisjonsnivået på matsiden. Restauranten får et stort pluss for å liste hvitvinen Albillo Viñas Viejas fra produsenten Dominio del Aguila. Det er sjelden vare av høy kvalitet. Det er også fint med røde og hvite burgundere, men kanskje man burde hente disse vinene fra en annen leverandør enn Prosper Maufoux? Rias Baixas er også fint, men Martin Codax er vel ikke blant de skarpeste knivene i skuffen? Og blant champagnene ville jeg nok droppet produsenten G.H. Martel, og kanskje inkludert en vin av typen Extra Brut. Und so weiter. Og mat- og vinmatchene var heller ikke helt på det nivået man kunne vente. For eksempel fikk jeg servert en rødvin til retten med bresert lam og grønne asparges, en rett som i mine øyne var en utpreget hvitvinsrett.

Alt i alt må man si at maten på Simmer Dim jevnt over er fremragende og vellaget. Ikke michelinstjernemat, men god og ærlig mat av gode råvarer. Men vinlisten kan det med fordel jobbes mer med om den skal stå i forhold til det som serveres på tallerkenen. Og mat- og vinmatchene har også et forbedringspotensial.

På veien til Island legger MS Norröna som nevnt til kai i Tórshavn og ligger der i seks timer. Både på Færøyene og på Island slo det meg nok en gang hvor elendig vinutvalget er på de lokale vinmonopolene, Rúsdrekkasøla Landsins (Færøyene) og Vinbuð (Island). Det er stort sett bare helkommersielle produkter som tilbys, og et totalt fravær av helt sentrale stilarter. Det er for eksempel ikke mulig å kjøpe en tørr tysk riesling noen av stedene. Noe av årsaken til det dårlige utvalget skal nok finnes i en manglende vinkultur begge steder. Det finnes ingen vinutdannelse, hverken på Færøyene elle på Island, og man skal huske på at det færøyske vinmonopolet først ble etablert i 1992. Før det, var det totalforbud mot salg av alkohol på øyene. Jeg har tidligere foreslått for norske importører at de burde etablere islandske datterselskaper, og det mener jeg fortsatt er en god idé. Våre nordatlantiske naboer trenger hjelp.

Med til historien hører at jeg ved ankomst Seyðisfjörður ble sittende værfast i to døgn. Island har i år opplevd den mest snørike vinteren i manns minne. Det finnes kun én vei ut av byen, denne går over en fjellovergang til byen Egilsstaðir, og når det er full snøstorm, blir veien stengt. Da veien åpnet igjen, tok jeg fly fra Egilsstaðir til Reykjavik. Det er første gang på over 40 år at jeg har vært på en flyreise uten noen forutgående sikkerhetskontroll. Men slik er det åpenbart på Island. Hjemreisen ble også spesiell. 14. mars var koronakrisen under utvikling, og ved ankomst Gardermoen var det rett i 14 dagers karantene.

Restaurant Simmer Dim
www.smyrilline.no/ms-norroena/restaurantene/simmer-dim