Matbaren Renaa

Matbaren Renaa i Stavanger endret nylig litt på konseptet og fremstår nå som en mer klassisk franskinspirert bistro enn tidligere. Maten er glimrende, de fleste av vinene fra den rikholdige vinlisten er å få på glass, og prisene er ikke urimelige.

Ekteparet Torill og Sven Erik Renaa må sies å være svært aktive på den gastronomiske arenaen i Stavanger. Topprestauranten Re-Naa og Matbaren Renaa åpnet begge i 2009, sistnevnte i de lokalene som tidligere huset Craig’s Kjøkken, noen år senere overtok ekteparet driften av kafeen på det lokale kulturhuset og i fjor åpnet de Sirkus Renaa, der det over nesten 1000 m2 i utkanten av Stavanger sentrum er mulig å boltre seg i surdeigsbrød, iskrem, avanserte kaker, pizzaer og andre delikatesser. Matbaren holdt fra starten av åpent både til lunsj og til kvelds og fremsto i begynnelsen som en litt rar blanding av en kafé og en bistro, men i fjor endret man på konseptet, lunsjserveringen forsvant på hverdager, og man holder nå kun åpent om kvelden på hverdager og lørdager samt lunsj lørdag. Dermed har man spisset profilen, og Matbaren fremstår nå som en mer rendyrket bistro. Maten på Matbaren har alltid vært god, men kvaliteten er løftet ytterligere etter omleggingen.

Sven Erik fokuserer naturlig nok mest på hjertebarnet Re-Naa, som i fjor oppnådde to stjerner i michelinguiden, mens Torill er mer involvert med Matbaren. Det er imidlertid relativt ofte at man ser Sven Erik i kjøkkenet på Matbaren lørdag til lunsj. Kjøkkensjefen på Matbaren er Jay Bang, mens Robin Pantzar er restaurantsjef.

Jeg har spist på Matbaren tre ganger i løpet av to måneder, alle gangene var det snakk om lørdagslunsjer, den siste i midten av februar. Vi var to stykker, startet kl 1130 og åpnet med å bestille seks østers hver, tre av typen Fine de claire og tre norske flatøsters fra Bømlo. Flatøstersene kostet kr 65 stykket, nesten det dobbelte av de franske oppdrettsøstersene (kr 39), men de norske flatøstersene var også en klasse over i kvalitet, med en egen mineralitet som passet perfekt til vår champagne, den chardonnaybaserte Les Pierrières 2016 fra Ulysses Collin.

I sin bok Champagne : The wine, the land and the people – som utkom i 1967 og som etter min mening fremdeles er den beste utgivelsen om Champagne noensinne – skriver Patrick Forbes i kapittelet om «When to drink champagne and what to drink it with» at «Many people consider, myself included, that the best time of all to drink champagne is around eleven-thirty in the morning.» Det gir altså et spesielt kick å nyte et glass champagne på denne tiden av døgnet, så det kan anbefales på det varmeste om man har ledig tid en lørdag i Stavanger. Matbaren åpner kl 1100.

Menyen på Matbaren omfatter en fast del (den trykte menyen) samt enkelte retter som annonseres på en tavle i lokalet og som avhenger av tilgangen på råvarer. Etter de innledende østers bestilte vi en tunfisktartar (av gulfinnet tun) med sitrus og chilisalt, syltede neper og en ponzuvinaigrette. Til denne nøt vi et glass Steiner Hund Riesling 2014 fra Nikolaihof, fra den kanskje beste vinmarken i Kremstal. Hadde vi visst at chilien var så vidt fremtredende som den var, hadde vi nok valgt en tysk riesling med litt mer restsødme, men matchen var ok, og retten i seg selv var fremragende.

Siden det var sesong for sorte trøfler, disket kjøkkenet opp med en ekstrarett, posjert egg med en sabayonnekrem, brioche og sorte trøfler. En rik rett som fikk følge av et glass av Tissots toppvin Chardonnay Le Clos de la Tour de Couron 2016 fra Jura, en rik, fet og burgunderlignende vin med matchende syre og stor lengde.

Så fulgte en rett som jeg nå har spist tre ganger på Matbaren: Akkar med hvitløk, n’duja og espelette chili. Til denne retten, som vi visste var preget av chilien, valgte vi en Halenberg Riesling R 2014 fra Emrich-Schönleber i Nahe, en vin med rundt 15 g/l restsødme, og det var et perfekt valg – til en rett som fremviste fornem bruk av hvitløk og chili.

Hovedretten var pannestekt piggvar med sautert fersk spinat og en kremete saus basert på vin jaune, en klassisk fransk kreasjon, så også her måtte det en fransk chardonnay til. Vårt valg falt på Pernand-Vergelesses Sous Frétilles 2017 fra Domaine Rapet, fra en premier cru-vinmark nær Corton-Charlemagne, en syrlig og mineralsk hvitvin som fremsto litt strammere og mindre fyldig enn vinene fra Corton-Charlemagne.

Siste rett ble en osteservering, en Brillat-Savarin, der det var lagt inn lag med sorte trøfler i osten, som også ble overdrysset med revet sort trøffel og servert med et varmt og luftig rugbrød ispedd fruktelementer. En superb osteservering! Til denne nøt vi et glass av Gevrey-Chambertin Mes Favorites 2017, en kommunevin signert Domaine Burguet.

Ved en tidligere lunsj (i desember) hadde vi en piemonteinspirert, klassisk, kremete tagliatelle overhøvlet med hvite trøfler, og ved samme anledning prøvde vi også menyens pannestekte torskerygg med rødvinssaus, beurre blanc og potetpuré. Og ved en lunsj i januar fikk jeg en klassisk fransk cocq au vin basert på en kylling fra en lokal gård utenfor Stavanger. Også disse tre rettene var det klasse over.

Så Matbaren har definitivt løftet nivået, og stedet fremstår i dag mer som en klassisk fransk bistro enn det gjorde tidligere. Det bør dog bemerkes at man – ulikt franske bistroer – også har et lite tilbud av klassiske danske smørrebrød.

Vinkartet på Matbaren omfatter 36 musserende viner, hvorav 34 er fra Champagne og 122 hvite viner, hvorav 79 er fra Frankrike. Av disse er 37 fra Burgund. Videre er det også 122 røde viner, hvorav 75 er fra Frankrike. Av disse er 32 fra Burgund. I tillegg er det listet 10 søte viner og 8 hetviner. Det er altså en klar overvekt av franske viner, særlig er Burgund godt representert, og i og for seg er det ikke noe galt i det‚ vi snakker jo tross alt om en franskinspirert bistro. Men når såpass mange av stedets forretter matcher perfekt med tyske rieslingviner med et streif av sødme, kunne utvalget av disse med fordel økes. Dagens liste inneholder 17 tørre eller halvtørre tyske hvitviner.

Vinprisene er ikke blant landets laveste, men de fleste viner er priset til under tregangeren, og de dyreste godt under denne faktoren, så de er absolutt ikke urimelige. Kartets to dyreste viner, Romanée-Conti 2012 (kr 94 000) og Romanée-Conti 2009 (kr 145 000) er priset godt under dagens priser i annenhåndsmarkedet. Det er også et pluss at de fleste viner serveres glassvis i og med at man bruker Coravin-systemet.

Så Matbaren anbefales på det varmeste. I kategorien bistro er det få andre steder i Norge som matcher Renaa.

Matbaren Renaa
Steinkargata 10, Breitorget
Stavanger
www.restaurantrenaa.no/matbaren