Lyst På i Bodø

Restaurant Lyst På, sentralt plassert i Bodø, har nok tatt mål av seg til å bli byens beste spisested. Vinmessig er restauranten åpenbart i mål, særlig er utvalget av champagne imponerende, men matmessig er det potensial for forbedringer.

Restaurant Lyst På nyåpnet i fjor etter en omfattende renovering, og restauranten er nå betydelig større og luftigere enn tidligere. Restaurantsjef og medeier, polske Mike Mlynarczyk, har åpenbart ambisjoner om å skape byens beste spisested, og han er også hjernen bak stedets vinkart som er både omfattende og imponerende.

Lyst På tilbyr en à la carte-meny samt en tre-retter, fire-retter eller fem-retter, men i og med at vi skulle skrive om stedet forhandlet vi oss frem til en seks-retter til kr 845. Tre-retteren koster kr 575 med tilhørende drikkemeny til kr 355.

Men før vi kom til restauranten var vi innom Craig Alibone Pâtesserie og Champagneria, et nyetablert franskinspirert etablissement rett rundt hjørnet fra Lyst På, der Mike Mlynarczyk har slått seg sammen med konditoren Craig Alibone for å tilby Bodø «et lite stykke Paris». Her nøt vi et par glass champagne og noen østers før vi spaserte over Stortorvet og inn på Lyst På. Vi var tre stykker og valgte å velge viner fra kartet.

Første rett var en aspargesrisotto med ristede hasselnøtter, parmesan, ramsløkolje og litt steinsoppulver på toppen. Risottoen var basert på en kraft av grillede grønnsaker, noe som ga retten en litt brun undertone på smak. Og risottoen hadde, som det dessverre ofte skjer på norske restauranter, kokt for lenge, noe som resulterte i en grøtaktig konsistens. I en god risotto skal risene ha litt tyggemotstand, og det var altså ikke tilfelle her. Til denne nøt vi en Kirchspiel Riesling GG 2019 fra Weingut Wittmann (kr 1690) i den sørlige del av Rheinhessen, en ungdommelig, mineralsk og svært flott GG.

Så fulgte måltidets beste rett, grillede kamskjell med en blomkålpuré, blomkålscrudité, en fløtebasert blåskjellsaus og en grønn dillolje. Her var kamskjellene perfekt stekt, og blomkålpureen tilstrekkelig luftig til å gjøre helhetsinntrykket både lett og elegant. Til denne drakk vi en Kastanienbusch Riesling GG fra Ökonomierat Rebholz (kr 990) i den sydlige del av Pfalz. Også det en svært flott GG med en mer sødmefull aromaprofil enn Kirchspiel i en rik og moden stil.

Neste rett var stekt kongekrabbe servert med en estragonemulsjon, jordskokkchips og urter. Førsteinntrykket av denne retten var svært godt, men da vi begynte å spise krabben, avga den en betydelig mengde vann (frossen vare?) og fremsto som vandig og smakløs. Vi fortsatte med vår Kastanienbusch også til denne retten.

Så fulgte en svær klump av en kveite, servert med vårgrønnsaker, fritert grønnkål og en hollandaisesaus. Kveiten må ha vært usedvanlig stor, fiskekjøttet var ganske grovt, og fisken var varmehandlet for mye slik at kjøttet i tillegg var ganske tørt. Og fisken var også svært ujevnt saltet. Til denne hadde vi valgt ut en hvit burgunder, Ladoix Bois de Gréchons 2013 fra Domaine Loichet (kr 1090), en flott kommunevin fra en undervurdert appellasjon i den syrlige årgang 2013.

Hovedretten var reinsdyr servert med en pastinakkpurée, sølvløk, sautert grønnkål, tyttebær og en rødvinsaus. Dette er jo en gammel klassiker på norske restauranter, en rik, tung og litt traust rett, som for så vidt var ok, men tyttebær passer generelt dårlig sammen med vin, og spesielt dårlig sammen med rødvin. Vår valgte rødvin, en Pommard Rugiens 2001 fra Domaine Parent (kr 1990) var derfor ingen god partner til maten. Vinen var moden, men manglet litt spenst i frukten og fremsto med en utpreget tørr finish. Men tyttebærene hadde ødelagt mat- og vin-matchen uansett hvilken vin vi hadde valgt.

Desserten var måltidets nest beste rett, en kake med dadler, brunet smøris og en karamellsaus basert blant annet på Ardbeg 10 YO whisky. Til denne nøt vi på anbefaling fra Mike et glass East India Solera Sherry fra Lustau, en perfekt match.

Vinlisten på Lyst På er som nevnt både omfattende og imponerende, og mange av vinene serveres på glass, også enkelte dyre viner. For eksempel kan man få 6 cl av Vosne-Romanée aux Malconsorts 2016 fra Sylvie Cathiard til kr 800 (flaskepris kr 6990).

Vinkartet omfatter totalt 381 listeføringer. Herav er 120 fra Champagne (!), og ytterligere tre er andre typer musserende vin, hvorav én er en spansk cava og de to andre er i kategorien PetNat. Videre er det 82 hvite viner hvorav 66 er franske. Av disse er det 56 hvite burgundere. Roséutvalget omfatter fem viner hvorav de to franske feilaktig er listeført under Tyskland. Rødvinsutvalget omfatter 162 viner, hvorav 107 er franske. Av disse er 72 fra Burgund. Endelig er det listet ni dessertviner. Champagne samt hvite og røde burgundere utgjør altså 65 % av vinkartet.

Skal man innvende noe på vinutvalget, må det være at det er ytterst få viner i en rimelig prisklasse. Billigste hvitvin og billigste rødvin koster begge kr 545. For hvitvinens vedkommende (en tørr gascognevin) er det 4,6 ganger polpris. Øvrige noenlunde rimelige viner er priset til noe over tre ganger polpris, mens dyrere viner får en lavere multiplikasjonsfaktor, slik som det bør være. Eksempelvis er Champagne Les Pierrières Blanc de Blancs fra Ulysse Colin priset til kr 1990 (polpris kr 980), og Barolo 2016 fra Bartolo Mascarello er priset til kr 3490 (polpris da den ble lansert i januar i år var kr 1600, nåværende markedspris er ca. kr 4500).

Det er altså en ambisiøs vinliste Lyst På kan vise til, men det er altså svært mange viner i en høy prisklasse, og spørsmålet er om bodøværingene er klare for dette? Jeg er usikker, men skal tillate meg å komplimentere Mike for en frisk satsing.

Vinmessig er det altså ikke mye å sette fingeren på, mens det på matsiden, med unntak for to vellykkede retter, er et klart forbedringspotensial.

Lyst På
Storgata 7A, 8006 Bodø
www.lystpa.no

Foto: Rune Rake