Logg inn / Registrer deg
Coravin - En vinrevolusjon!

Viner uten årgang

Blant de 70 000 smaksnotatene på min nettside Purple Pages, er det mer enn 1500 uten årgangsbetegnelse. På en måte skammer jeg meg litt over disse. Omtrent halvparten av dem omhandler non-vintage champagne og smaksnotatene går tilbake til 2005. Men den vinen som i dag selges som merkevare X NV Champagne er nok ganske annerledes enn blandingsvinen som den gang ble solgt som merkevare X NV Champagne. Og i lys av dette kan nok mine eldre smaksnotater fremstå som nokså ubrukelige. Champagneprodusenter, og produsenter av de fleste musserende viner, lager en ny blandingsvin hvert år. De skylder vel oss forbrukere å fortelle nøyaktig hva de forsøker å selge oss, med andre ord hva det er vi drikker. I gamle dager var det greit å selge musserende vin med en enkel etikett som ikke ga mer informasjon enn selve merkenavnet. Men dagens forbrukere, og i hvert fall vinjournalistene, er mye mer tørste på informasjon. Se bare på alle bøkene og nettsidene som omhandler de minste detaljene på hundretusener av ulike viner som tappes hvert år. Disse forbrukerne ønsker å vite hva det er i maten de spiser, og de ønsker også å vite hva som er i vinen de drikker – spesielt når flaskeprisen er et tre- eller firesifret beløp. I gamle dager var det tilstrekkelig at en champagneprodusent sa at deres store styrke var konsistens og uavhengig av årgangens værforhold, så ville deres non-vintage blandingsvin alltid smake (stryk det som ikke passer) livlig/nobel/delikat/elegant/sofistikert/praktfull osv. osv. Men nå synes jordkloden å være rammet av en eksistensiell klimakrise og media oversvømmes av rapporter om somre med hetebølger, oversvømmelser i områder der dette ikke er normalt, uvanlig frost og mer til. Og da trekker produsentene det litt for langt, når de forventer at vi skal tro at en vin så transparent som champagne eller annen musserende vin ikke skal rammes av de særegne værforhold som påvirker hovedingrediensen i den nye blandingsvinen eller cuvéen hvert år. Dessuten har de av oss som virkelig er interessert i champagne i økende grad fått smake champagne laget av vindyrkere, og disse produsentene ser sjelden på konsistens som en dyd. De setter snarere sin stolthet i å uttrykke variasjon i ulike terroir, druetyper og årgangsforhold – og disse forskjellene synes å bli nytt med velbehag av dem som smaker vinene. I årevis – helt siden jeg skrev vinspalten min i Wine Spectator for veldig lenge siden – har jeg vært en pådriver for å få særlig champagneprodusenter til å gi mer informasjon på flaskens baketikett. Informasjon om alderen på vinen i flasken og datoen for dégorgement, hvor lenge vinen har ligget på bunnfallet i flasken, og derfor også hvor lenge flasken har vært kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke bare for å tilfredsstille ønsket til kunnskapshungrige vinnerder som meg. Det er kommersielt fornuftig å gi mest mulig informasjon til importører, vinforhandlere og vinkelnere. Det er helt klart en fordel å vite hvilken flaske man bør velge først i en vinkjeller der alle flaskene ble levert på ulike tidspunkt. Jeg kan ikke akkurat si at champagneprodusenter i hopetall har fulgt min oppfordring. De fleste vinforhandlere kan tolke det lille lotnummeret som trykkes på hver enkelt flaske, men disse numrene er alt for kryptiske for den jevne forbruker. For lenge siden ledet Bollinger an her, og Bruno Paillard har alltid vært mer eksplisitt på sine etiketter enn de fleste grandes marques. Men utover disse, er det som regel bare vindyrkerne og de mindre champagnehusene som har vært mest generøse med informasjon. Kanskje vil min kollega Antonio Galloni lykkes bedre med å igangsette endring. Han har ansvaret for anmelde champagne i Robert Parkers Wine Advocate og har skrevet at han vil nekte plent å anmelde champagne som ikke har opplysninger om årgang eller dato. Det er interessant å merke seg at de som produserer den aller dyreste 'multi-årgangschampagne' (den snobbete måten å si non-vintage), Krug, nylig har anerkjent behovet for å oppgi mer informasjon – ikke minst fordi de nå vedgår at det er en betydelig stilvariasjon mellom ulike blandinger av Krug Grande Cuvée. Den er kjent for å være laget av inntil 120 ulike ingredienser. I Krug-kjelleren finnes det reserveviner fra så langt tilbake som 1988 og gjennomsnittsalderen på blandingsvinen deres er ofte så ærverdig at de hevder at Krug Grande Cuvée vanligvis er eldre enn mesteparten av årgangschampagnen i handelen. De vet å ta seg betalt for denne luksus, og da er det helt passende at de, under kyndig ledelse av Krugs dynamiske nye president Margareth Henriquez, også ser behovet for å opplyse detaljer om vinen til kundene (mange av disse kundene føler oppriktig at de har et personlig forhold til den helt spesielle merkevaren Krug). Fra juni 2011 har derfor produsenten innført ID-koder på baketiketten til Krug Grande Cuvée. På nettsiden www.krug.com kan man finne en oversettelse av koden som viser detaljer om datoen for dégorgement (om enn ikke helt nøyaktig), hvor lenge vinen har ligget på bunnfallet, hvor mange viner som inngår i blandingen og hvor gammel den eldste årgangen var. Dette er beundringsverdig, om enn noe ufullstendig og litt plundrete. Men én ting kan man umiddelbart lese ut av denne 6-sifrede ID-koden. Det er året for dégorgement, som finnes i kodens første to sifre. Alle vinene som ble dégorgert i for eksempel 2011, har en kode som begynner med 11. Det er mye informasjon som skal kommuniseres, så jeg skjønner jo at ikke samtlige baketiketter kan romme alt en vinelsker gjerne vil vite. Måtte ikke baketikettene på champagneflasker derfor være den ideelle plasseringen til disse sorte og hvite firkantene med aztekerlignende mønster, som går under navnet QR-koder? Så er det bare å rette mobiltelefonen, innretningen som snart erstatter PC-en helt, mot QR-koden for å få tak i all den informasjonen man vil ha om vinen. Så da har man løst problemet med informasjon om champagne/musserende vin (med unntak av de som produserer de billigste vinene med de yngste ingrediensene og kortest mulig lagringstid, og som nødig vil oppgi produksjonsinformasjon – i seg selv er dette også en opplysning, når systemet mitt har blitt allment akseptert). Så kan vi forflytte oss til alle andre typer vin som selges uten årgangsbetegnelse eller tapningsinformasjon på etiketten. Å ja da, produsenter av sterkvin, det er dere jeg sikter til! Bravo til slike som Barbeito. Trofast identifiserer de hvert enkelt fat med madeira de tapper på flaske – fordi på øya Madeira kan den samme vinen som tappes med noen få års mellomrom smake meget forskjellig. Bravo til trenden med årgangssherry. Og ja, jeg liker også slike aldersindikasjoner som for eksempel VOS (minst 20 år gammel) og VORS (minst 30) og X år gammel tawny portvin og madeira – men toppen av kransekaken ville nok ha vært om vi kunne få vite når hvert enkelt lot ble tappet, takk! Oversettelse/ Trudi J. Haagensen Les mer på Jancis.Robinson.com