Logg inn / Registrer deg
Hjemme hos Trond Moi

Maxime hos Georges Noëllat

I dagens travle vinbransje trenger enhver vinprodusent et særpreg som skiller ham eller henne fra de andre. Så hva med for eksempel sendrektighet? Jeg har aldri måttet vente så lenge på en besøkende vinmaker som på Maxime Cheurlin, 25-åringen som nå sitter i salen på det nesten latterlig velbeslåtte Domaine Georges Noëllat i Vosne-Romanée.

Jason Haynes hos burgundspesialisten Flint Wines i London (han er gift med en fra Gouges-familien) har bestemt seg for å arrangere en burgunderuke i mars hvert år for britiske vinelskere, med seminarer, middager og smakinger. Han organiserte en prøveversjon i juni i år. Showets stjerne var unge Maxime. Planen var at han skulle være medarrangør av en middag en kveld, etterfulgt av en bransjesmaking og lunsj neste dag. Det hele skulle finne sted på den nye restauranten med burgundere som spesiale, La Cabotte i Londons finansdistrikt. (Cabottes vinliste har den fordel at restauranten har god tilgang til kjellere med modne viner.)

Jeg ankom før kl 11, og var tidlig ute som jeg har for vane etter at jeg flyttet bolig til London sentrum og ikke har klart å justere reisetiden tilsvarende ennå. Maxime hadde visstnok blitt bedt om å stille kl 10 for å sjekke vinene, men han var ikke å se. Jason fortalte at dagen før hadde Maxime blitt invitert kl 15.30, men ankom først kl 21. Dette så ikke lovende ut.

Kl 12 var alle påmeldte ankommet og ca 12 av oss fra Londons vinbransje og media var opptatt med å smake på en serie av Maximes 2015-årgang, men han hadde fremdeles ikke dukket opp selv om han visstnok bodde like ved La Cabotte. Jason kommenterte tørt at det neppe var sannsynlig at en singel mann på en sjelden tur til London ville ha tatt kvelden rett etter sin vinmiddag, og antok at han fortsatt slumret etter nattens strabaser. En av mine medsmakere, en ung kvinnelig innkjøper, var synlig sjokkert ved tanken på at noen fortsatt kunne sove kl 11.30 og hun ba Jason om å ringe og vekke ham.

Omsider, kl 12.04 slentret en kraftig ung mann inn, med sløret blikk og usedvanlig saggete olabukser og åpen skjorte. Han streifet rundt nokså utilpass inntil vi alle satte oss ned til et måltid av skinke- og persilleterrin og ribbe.

Jeg satt overfor ham og undret meg over at noen med en personlig timeplan som virker, ja skal vi si, avslappet, snakker så raskt – slikt et babbel at det nesten var umulig å forstå ham.

Han har den mest usedvanlige bakgrunnen, og jeg må tilstå at jeg virkelig, virkelig nøt å smake vinene hans. Hensikten med smakingen var å fremvise Maximes 2015-årgang for Flints nøkkelkunder – mer enn fem måneder etter at Londons importører av burgundere hadde hatt smaking på flesteparten av vinene fra denne årgangen – som vanlig i begynnelsen av januar. Jason hadde holdt øye med vinene til dette domenet siden Maximes første årgang, 2010. Han forklarte litt ampert at «2015 er den første årgangen vi har hatt problemer med. Vi fikk prisene i januar, men vi venter fremdeles på en allokasjon» (det antall kasser av hver vin som Flint får tildelt). Maxime gjorde seg ikke populær hos Jason, i og med at han valgte å dra til Hong Kong etter invitasjon fra sin energiske importør der, Pearl of Burgundy, istedenfor å delta i Flints burgundersmaking i London i januar.

Men Maxime har selvfølgelig overtaket, og det ser ut til at han er klar over det. Aldri har burgundere vært så ettertraktet (hvilket også synes på de ekstreme prisøkningene nylig) og juvelene i Côte d'Or-kronen er for de fleste kundene spesielt vinene fra Côte de Nuits, og særlig de som produseres i og omkring Vosne-Romanée.

Maxime har mer enn 6 ha til rådighet av prima, meget modne vinmarker i det originale Georges Noëllat-domenet, iberegnet nesten en halv hektar med 90 år gamle vinstokker i Vosne Beaumonts, og like gamle vinstokker i grands cru-ene Echezeaux og Grands Echezeaux. Alle som kjører rundt i landsbyen vil kjenne igjen det betydningsfulle toetasjes huset like ved rådhuset og Sylvain Cathiards dramatisk utvidede kjeller, med navnet Georges Noëllat i store bokstaver på den ene veggen. Den avdøde Georges var nevø til Charles Noëllat, hvis domene ble kjøpt, med litt hjelp fra hennes japanske importører, av Lalou Bize-Leroy i 1988 og dannet grunnpilaren i det verdenskjente (om enn sjelden smakt) Domaine Leroy.

Fra 1990 til 2009, ble vinen til Domaine Georges Noëllat solgt til negocianter, for det meste Jadot og Drouhin. Domenet ble drevet av Maximes bestemor, som giftet seg inn i Champagne Noëllat i den sydligste delen av Champagne. Av fødsel er Maxime en champenois og hans søster bor fortsatt i Champagne, men bestemoren må på en eller annen måte ha blitt imponert over potensialet til å lage burgundere som hun så i sitt 18 år gamle barnebarn, fordi hun overrakte ansvaret for 2010-årgangen til ham.

Det kan heller ikke skade at han er en del av det store Henri Jayer-dynastiet, og er i slekt med 'pavens' nevø Emmanuel Rouget som han jobbet med en periode. Hvilket han også gjorde på Domaine Gros Frère et Soeur i 2009. For virkelig å slå rot i Burgund, studerte han ved Lycée Viticole i Beaune.

Det gikk ikke lang tid før han tiltrakk seg oppmerksomhet og på grunnlag av sine første årganger opparbeidet han seg et rykte for letthet i vinen sin. Men etter å ha smakt mer enn tolv av hans 2015-viner og samtlige av hans Vosne Beaumonts, vil jeg heller si at et lett håndlag er mer presist. Vinene hans er for det meste avstilket og med inntil 100 % ny eik men uten markant eikepreg, og fra 2014 synes det som om vinene kjennetegnes av en meget sjarmerende bredde med relativt lette, krydrede dufter etterfulgt av virkelig avrundet frukt på ganen. Han legger for dagen en såpass markant husstil i både vinene fra sitt domene samt et knippe negociantviner som bærer hans navn, at på dette tidlige stadiet er dette særpreget i hvert fall mer fremtredende enn signaturen til de ulike terroirene – selv om disse antageligvis vil øke med tiden.

Hans Grand Cru Echezeaux 2015 var den mest spennende vinen av alle og overstrålte hans Grands Echezeaux. Denne observasjonen synes ikke å overraske ham. Jeg tror i hvert fall at det han sa var uttrykk for en generell enighet.

Hans basisvin Bourgogne Rouge 2015, fra 60-år gamle vinstokker, var allerede fantastisk velsmakende og er kjempevaluta for pengene til en pris hos Flint på £100 for seks flasker ved forhåndskjøp ekskl. toll og MVA. Jeg håper at når du leser dette, så vet Jason Haynes hvor mange flasker han har til salgs.

Les mer, deriblant smaksnotatene på disse vinene, på JancisRobinson.com

Oversettelse: Trudi J. Haagensen