Nebbioloviner fra 2018 (+)

2018-årgangen for nebbiolo i Piemonte er litt oversett, litt glemt, kanskje litt misforstått. Men den har laget noen virkelig fine viner, og allerede er de seks år gamle. Her er noen du bør kjøpe.

Har du først fått smaken på modne, gjennomskinnelige nebbioloviner, med friskheten i behold, uten slitenhetstegn og uten dominans av det høstlige, det jordlige, men med floralitet og bærfrukt, ja da er det litt kjørt for de mørke, de maltaktige og trette vinene. Men det er ikke allverden med nebbiolovin som kommer dit, og hvem vet forøvrig hvordan dagens baroloer og barbarescoer vil holde, og smake i fremtiden?

Det er noe som kalles for restaurantårganger. Det skal bety at vinene fra årgangen viser seg som særlig egnet for tidlig konsum, som restaurantene kan selge raskt, med en fornuftig sirkulasjon av varer inn og varer ut. Ofte er sånne årganger litt bløte, litt rike, med litt mye solmodning og dessverre litt lite finesse og detaljer. Hvileskjærsviner blir gjerne enkle. En restaurantårgang betyr ofte gode, drikkbare, åpne, men også mindre spennende viner. 2018 er ikke en sånn årgang for nebbiolo fra Piemonte. Den er ikke søt, den er ikke rik, den er ikke enkel. Men den er en perfekt årgang for tidlig konsum.

Jeg skal spare leserne for de meteorologiske detaljene, men 2018 var preget av kald og regnfull start og en varm sommer. Årgang 2017 smaker som en veldig varm årgang, og det var den. Men der 2017 også fikk kraftige temperaturtopper og generelt var preget av tørke, fikk vinplantene i 2018 tilstrekkelig med regnvann. En av årets utfordringer var nettopp alt regnet om våren. Men da jeg besøkte Piemonte under innhøstingen i 2018 var det noe postkortaktig vakkert over vinrankene og drueklasene der de hang rekordstore, knallblå, sunne og struttende. Vekstsesongen hadde vært lang. Vinene viste seg å bli friske, aromatiske, sursøte og åpne. Nebbioloen har utfoldet seg med sine roseaktige og middelhavsurtete detaljer, med en fruktstil som er sunn, men som har en litt mildere fremtoning, med lavere tetthet. De er stramme, men de har en harmonisk tanninstruktur. I sum gjør dette 2018-vinene til duftrike, detaljerte og elegante viner som kan drikkes ferskt å slite ut ganen helt.

Hvordan vil en sånn vin lagre? Vi som er vinanmeldere kan godt late som om vi vet det, men det gjør vi ikke. Det er mindre struktur og masse i 2018 enn for eksempel 2017. Det vil spille inn. Men 2018s purhet i frukten vil også spille inn, og dessuten er de jo ikke akkurat fri for tanniner. Og som en selvfølge: Alle viner er forskjellige. Det vil være stor individuell variasjon. 2016 og 2019 har blitt erklært som supre årganger i Piemonte. 2017 er noe for barske hedonister. Mens 2018 havnet litt i skyggen. Så flott! Så fint at vi kan gå og kjøpe en vin som 2018 Vajra Bricco delle Viole, som fra før av er et prakteksempel på en delikat barolo, gå rett hjem, skjenke den i store glass og nyte en superb vin i full utfoldelse.

Logg inn for å se anbefalingene.

Er du ikke abonnent, kan du bli det raskt og enkelt her.

Foto: Innhøsting hos Le Piane i Boca, oktober 2018 - Eirik Sand Johnsen

Teksten var på trykk i Vinforum V - 2024