Logg inn / Registrer deg
ProWein 2022

Hyttevin

Endelig, for første gang på tre år, ligger en sommer og venter, helt uten restriksjoner og frykt for nye virusutbrudd som plutselig kan kaste om på alle planer. Vi kan igjen fly av gårde, men mange vil nok i år som i fjor migrere mot hytteheimen. Å selektere og bestille flasker til hytteoppholdet, kan være en gledesfylt del av ferieforberedelsene.

Ingen andre folk er ivrigere på hyttelivet enn nordmenn. Det finnes omkring en halv million fritidsboliger i Norge, og utbyggingen av nye hyttefelt ser ikke ut til å ha noen grenser.

Hva er de egentlig vi driver med, dag etter dag, i disse stadig mer tilrettelagte feriekoloniene? Rolige morgener avløses av impulsive små utflukter til sjøs eller til lands, og så skal det spises lunsj, før ettermiddagen gir rom for små leseøkter, avslapning eller praktiske gjøremål. Litt senere starter forberedelsene til kveldens måltid, flasker skal legges til avkjøling, kanskje skal grillen fyres opp. Og så er det klart for dagens høydepunkt; måltidet som skal smake av sommer, og som ofte virkelig smaker annerledes enn middager ellers gjør. Om det er grillaromaene, råvarene, den utflytende organiseringen, varmen i været, feriefølelsen eller den rause skjenkingen som gjør at disse måltidene oppleves så egenartede, er ikke godt å si. Men ingen skal noen steder, det er ingen fornuftige gjøremål som venter, kanskje er det roen som gjør at selv ganske enkle måltider smaker ekstra godt.

For vinfolk er seleksjonen av viner, bestillingene og planleggingen av rekkefølgen en egen gledesfylt aktivitet, beslektet med det å velge sommerens bøker og lydspor. Vinmonopolet sender flasker per post til avsidesliggende steder Norge rundt, på vinmonopolet.no er det til og med en egen side hvor man kan skrive inn postnummer for å se om adressen befinner seg mer enn 30 km fra nærmeste polbutikk og forsendelsen dermed er gratis. Utvalget er derfor like overveldende og omtrent like tilgjengelig når jeg bestiller vin til en uke i en rorbu på Skrova i Lofoten eller en fjellhytte i Sirdal, som når jeg resten av året velger vin fra bestillingsutvalget og henter flaskene i nærmeste polbutikk i Oslo.

Hvilke viner egner seg som hyttevin til sommerferien? Selv har jeg ingen retningslinjer, dette tilhører snarere fornemmelsenes sfære, men idet jeg skal forsøke å gjøre meg bevisst hva fornemmelsene består i, må det bli noe i nærheten av dette: Hytteviner bør ikke være skjøre og lavmælte, for vinene vil ofte drikkes utendørs hvor vind og vær og naturens dufter kan påvirke aromabildet. Vinene bør ikke være tunge og alkoholrike, men bygge opp om sommerstemninger ved å ha et luftig, friskt og leskende preg. Sammensatte flokker og et mer begrenset glassutvalg tilsier at hytta heller ikke er stedet for alderspregede eller altfor kostbare viner, fordringsfulle og oppmerksomhetskrevende flasker vil bare virke forstyrrende i et selskap. Videre bør vinene ikke være for sensitive med hensyn til serveringstemperatur, for da kan det å holde flaskene nedkjølt føre til stress.

På samme måte som Hamsuns naturskildringer og svenske skjærgårdsviser kan forsterke feriefølelsene mine, er det enkelte vinkategorier jeg forbinder med smaken av sommer, framfor alt viner laget av palomino fra Sør-Spania. Denne druen, som er den viktigste druen i de fleste sherrytypene, er også en av de mest utbredte hvitvinsdruene i Spania. Jeg kan ikke tenke meg en mer velegnet hytteaperitiff enn en fino eller manzanilla, et lite glass fylt av sjøaktig og salin svalhet og et karakteristisk innslag av flor- og nøttearomaer. Disse vinene kan nytes over flere kvelder, en åpnet flaske holder seg i uker, og selv om fino er best avkjølt, kan et glass fint nytes lett temperert. Dessuten passer sherry helt glimrende til sommermat som skinker og oliven. De ferske og ufiltrerte en rama-variantene har et råere og friskere uttrykk, og egner seg ekstra godt som sommersherry.

I takt med at etterspørselen etter sherry har gått nedover de siste tiårene og det er blitt enklere å få tilgang til vinmarker i området, har det dukket opp mange nye produsenter som har begynt å lage ambisiøse hvitviner av palomino, altså vin uten tilsatt sprit. Mange av disse vinene er laget av druer fra svært gamle vinstokker. Enkelte som Equipo Navazos' Florpower er modnet under flor og har derfor et klart aromatisk slektskap med manzanilla. Andre, som Muchada-Leclaparts viner Lumiere og Elixir, er laget som naturviner med minimal svoveltilsetning. Palomino er også representert som listan fra Kanariøyene, her får druen ofte et kjøligere, slankere og mer utpreget syrlig uttrykk.

Det er nok vinene fra samarbeidsprosjektet mellom Champagne-produsenten David Leclapart og arkitektutdannede Alejandro Muchada som framfor alt slår meg som utpregede sommerviner. Vinene er vibrerende, sjøaromatiske, moderat alkoholholdige og har på grunn av lang bermekontakt et tiltalende, lett autolysepreg. Leclapart skal ha falt fullstendig for det hvite Albariza-jordsmonnet vest for Sanlucar da han besøkte området første gang, blant annet fordi det minner så mye om det han er fortrolig med fra Montagne de Reims.

Slik valg av sommerlektyre ikke kan tas lett på, å tilbringe dyrebare ferietimer i et lite givende litterært univers vil kunne gå ut over humøret, bør sommerens viner velges med omhu. På den måten kan de både speile forventninger om hvordan akkurat denne sommeren skal bli, og i seg selv virke forventningsskapende.

God sommer!

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum III – 2022.

Foto: Cephas