Logg inn / Registrer deg
Hjemme hos Trond Moi

Det nye Sicilias stolthet

De siste 10 årene har vinene fra Sicilia generelt og Etna spesielt fått et nærmest sensasjonelt løft. Ettersom den kvalitetsorienterte vinnæringen på Sicilia er så ny og fremdeles befinner seg i en utprøvende startfase, tyder alt på at utviklingen vil fortsette. Men en siciliansk gjenganger byr fortsatt på utfordringer.

 

Å lande på Falcone Borsellino Airport gir meg en sterk følelse av både glede og alvor. Gleden skyldes forventningene foran et nytt opphold på det som for meg er det best tenkelige sted å tilbringe en ferie. I tillegg fyller navnene til Giovanni Falcone og Paolo Borsellino meg med ærefrykt. Overskriften er en oversettelse av L’orgoglio della nuova Sicilia og kunne vært en dekkende beskrivelse av den sicilianske vinnæringen. Men det er faktisk inskripsjonen ved navnene til mafiaetterforskerne Falcone og Borsellino på flyplassen som altså er oppkalt etter dem.

Dommerne Falcone og Borsellino jobbet i flere år for å få dømt sentrale mafiaaktører på Sicilia og lyktes til slutt. Men domfellelser av flere hundre mafiosi var sannsynligvis ikke avgjørende for at stemningen snudde og mafiaen ble svekket. Det sørget mafiaen for selv med to bombeaksjoner i 1992. Falcone ble drept i en bilbombe sammen med kone og livvakter 23. mai. Noen uker senere ble Borsellino, på tross av ekstreme sikkerhetstiltak, drept sammen med fem livvakter. De brutale drapene førte til et slags momentum som gjorde at det sicilianske samfunnet tok de avgjørende skrittene mot forandring og åpenhet. Det var tid for å skape det nye Sicilia.

Da regjeringen i 1996 fikk igjennom et lovverk som gjorde det mulig å konfiskere jord og eiendommer eid av mafiaen, bidro det til å svekke mafiaens innflytelse på vinnæringen. I løpet av de siste 20 årene er mer enn 4500 eiendommer overført til kooperativer. Men også vanlige folks handlinger har hatt betydning. I 2004 oppsto bevegelsen Addio Pizzo som oppfordret butikkeiere i Palermo til å stå imot presset om å betale beskyttelsespenger. Og i dag finnes det egne produktserier, a la fair trade, fra jordbruksland som mafiaen tidligere kontrollerte.

I den samme perioden har den sicilianske vinnæringen vært gjennom det som må kalles en kvalitetsrevolusjon. Da jeg besøkte Etna første gang, var det knapt produsenter der utenom Benanti. 15 år senere er det over 100, og tallet øker stadig. At to betydelige vinpersonligheter, Andrea Franchetti og Marco de Grazia, helt uavhengig av hverandre etablerte henholdsvis Passopisciaro i 2000 og Terre Nere i 2002, gjorde at den italienske vinnæringen plutselig begynte å følge med på hva som skjedde på Etna. Og siden den gang har både kvaliteten og prisene på vinene fra disse to produsentene inspirert stadig nye aktører til å satse i området.

Før 1992 ville det vært utenkelig at folk utenfra i det hele tatt hadde kommet i gang med en fornyelse av regionen. For det er nettopp dette mafiaen har brukt sitt jerngrep til – å forhindre at mennesker som ikke var bundet av sicilianske tradisjoner fikk kjøpe land og bygge noe som kunne skape dynamikk i det ellers gjennomkontrollerte bondesamfunnet. Slik sett er det en direkte sammenheng mellom drapene på Falcone og Borsellino og det at folk helt uten tilknytning til Sicilia – som Franchetti, de Grazia, Cornelissen, Caciorgna og nå sist, Gaja, – har kunnet etablere vingårder på øya.

Det er selvfølgelig også andre årsaker til at Sicilia er blitt en så vital vinregion. Øya har mange stedegne druetyper som dekker et stort spekter av vinstiler: Fra delikate frappato, via nebbiololignende nerello mascalese til sødmefulle og rike nero d’avola. Men også høyinteressante druer som perricone, nerello cappuccio, nocera og corinto nero. De grønne druene grillo, inzolia, carricante og catarratto er kanskje ikke like karaktersterke, men det er ingen tvil om at også sicilianske hvitviner har en stor framtid.

Sicilia har også fått mye oppmerksomhet for sine naturviner. På dette feltet har Frank Cornelissen vært en pioner, men også produsenter som Marco de Bartoli, Guccione og Porta del Vento lager både lyse og røde viner med lang skallkontakt. Og stadig flere bruker amforaer som modningsbeholder.

I tillegg har Etna helt særegne kvaliteter i form av sine høydemeter og parseller med svært gamle vinstokker. Med varmere klima i hele Italia vil muligheten for å plante høyere bli spesielt tiltrekkende for vinbønder som søker kjølige og finstemte aromauttrykk.

Siden forrige besøk på øya er det blitt flere høye gjerder, kraftige låser og overvåkingskameraer i vinmarkene. Vinbønder forteller under løfte om anonymitet at de stadig opplever sabotasje i form av avkuttede drueklaser, nedhuggede vinstokker og branner. Mens noen tror at dette er et resultat av små interessekonflikter mellom de nye vinbøndene og eldre gjetere som vil forhindre at mer beite blir omgjort til vinmarker, ser andre dette som et utslag av at mafiaen har funnet nye måter å gjøre seg gjeldende på.

I en BBC-reportasje fra 2017 forteller italienske etterforskere om omfattende svindel med jordbruksmidler fra EU. Lokale kriminelle nettverk skal ha fått millioner av euro i overføringer for å utvikle jord de feilaktig har framstilt som sin egen. Etterforskerne ser de «uskyldige» brannene som en del av denne svindelen. For ved å holde vinbøndene unna vinmarker som har ligget brakk i lang tid, kan mafiaen fortsatt gi dem ut for å være deres beiteområder. Mens mafiaen før fikk inn småpenger i beskyttelsespenger fra fattige bønder, har den nå fått øynene opp for mer sofistikert svindel som gir langt større utbytte.

Men både vinbønder og myndigheter er fast bestemt på å ta opp kampen for å unngå at mafiaen nok en gang får festet grepet. EU gjennomgår tusenvis av søknader om landbrukssubsidier tilbake til 2006, og lokale etterforskere mener det kan dreie seg om svindel av milliardbeløp. Falcone og Borsellino gir fortsatt inspirasjon til å kjempe mot undertrykkelse og terror.

 

Artikkelen har tidligere vært på trykk i Vinforum magasinet IV/2018.

 

Foto: Cephas