Barolo 2020 fra G.D. Vajra (+)
I en smaking med Giuseppe Vaira i mai i år fikk jeg anledning til å prøve flere av 2020-baroloene til G.D. Vajra. Noen av disse lanseres i spesialslippet for Italia den 17. oktober. Smaksnotater finner du nederst i artikkelen.
En lengre artikkel om 2020 i Piemonte skrevet av Andrè Brattland kan leses i Vinforum nummer 4 i år.
Giuseppe Vajra fortalte at de tre hovedtrekkene ved årgangen 2020 var:
1) Den lange sesongen. De hadde gjennomsnittlig 230 dager mellom knoppskyting og innhøsting for nebbiolo, mot normale 190 dager.
2) Blomstringen som startet den 12. mai var stor og rikholdig og ga forventningen om mye druer og en fruktrik vinstil.
3) Fruktkvaliteten ved plukking ga mulighet for lang skallkontakt i 2020, med mellom 27-57 dager for de forskjellige bestanddelene i Barolo Albe, 57 dager for Bricco delle Viole og opp mot 65 dager skallkontakt på Baudana-vinene. Ganske seriøs skallkontakt og uttrekk, ikke en årgang for den mest forsiktige infusjonen, fortalte Giuseppe.
Innhøstingen startet den 1. oktober med vinmarken Coste di Rose, før et regnskyll kom dagen etter, og resten av innhøstingen fant sted de neste par ukene inn i oktober. Regn mot slutten av sesongen kan være skummelt med hensyn til råte og andre utfordringer, men Giuseppe Vajra fortalte at det gjelder å ha is i magen i disse tilfellene. Man trenger ofte et slikt skifte, sa han, fordi det er etter dette regnskyllet at været skifter over i høstmodus og gir den gode "nebbiolotiden", den kjølige, langsomme sluttmodningen. Grunnen til at de valgte å plukke Coste di Rose først var at denne svært bratte vinmarken kunne bli vanskelig å arbeide i med den nødvendige effektiviteten etter et stort regnfall. Et talende eksempel på reelle praktiske bondeavgjørelser i forbindelse med innhøsting. Han la til at Bricco delle Viole ble høstet spesielt tidlig, gjennom flere dager hvor den siste var 13. oktober.
Giuseppe fortalte samtidig at noen vinmakere i området allerede plukket sine barolo- og barbarescovinmarker da Vajra selv startet med å plukke sine dolcettomarker i midten av september. Dette er en av de moderne tiders tegn, mente han, nemlig at plukketidspunktet kan svinge fra svært tidlig for de som er bekymret for varme og høy modning i det nye klimaet, og de som plukker enda senere enn noen gang før.
Jeg spurte han hva som skaper en årgang for lang skallkontakt og hva som skaper en årgang for kortere skallkontakt. Han svarte at det er en kombinasjon av smaking og logikk. Blant annet opplever de, sa han (etter å ha fulgt dette systematisk siden 2008), som ganske sikkert at det er en sammenheng mellom forholdene ved (og resultatet av) blomstringen og hvilken fruktstil man kan vente senere i sesongen. Blomstringen ble rikholdig under gode omstendigheter og druene ble store og flotte og da kunne de vente seg en fruktrik vinstil, sa han. Da det kom til vinifikasjonsstadiet i kjelleren var det nye valg som måtte tas, og når man ønsker å lage langlivede viner må man tillate god ekstraksjon fra skall og stener på slutten av prosessen. Hvordan vurderer man dette underveis, spurte jeg. Det er et spørsmål om å smake, men også om å taktilt med fingrene vurdere den strukturelle tilstanden på skallene som ligger i gjæringskaret, fikk jeg til svar. Drueskallene som ligger i mosten skal ikke oppløse seg som vått papir når du gnir dem mellom fingrene. Samtidig: drueskallenes strukturelle integritet er viktig, men smaken er viktigst.
Logg inn for å lese smaksnotatene.