Begrensningens kunst

Publisert  30.04.2012 kl 14:10

Gjelder det å kunne mye om lite, eller litt om mye – det er et av livets store spørsmål. Går vi for mye i dybden, risikerer vi å bli så smale at vi blir sære. Sprer vi oss over for mye, kan kunnskapen bli så overflatisk at den ikke tilfører noe til andre. I vinverdenen finnes begge deler – både dem som skriver om alt som kan drikkes, sprit, te, øl, sake, viner fra hele verden, og dem som kun skriver om ett, avgrenset område.

Problemstillingen er i høyeste grad også relevant for vinmakere. Det finnes dem som ikke klarer å begrense seg, og som har en rekke ulike druetyper og lager flere titalls forskjellige viner. Og så finnes det dem som konsentrerer seg om å lage en vin så godt som mulig.

I forrige uke møtte jeg Mario Zanusso i Oslo. Han står sammen med faren Ferdinando bak I Clivi, som lager noen av Italias mest interessante hvitviner. Druene plukkes tidlig, spontangjæres, forstyrres minst mulig og lagres på brukte eikefat. Vinstilen er utypisk Friuli; vinene fra I Clivi er friske, slanke, mineralske og transparente.

Etter å ha smakt vinene, spurte jeg hvorfor han ikke hadde med noen rødvin. Da fikk jeg et radikalt svar: Mario interesserer seg ikke for rødvin. De eier en vinmark med 60 år gamle merlotvinstokker som faren tidligere har laget vin av. Men sønnen har bestemt seg for å satse 100 prosent på hvitvin, og selger merlot-druene til andre produsenter.

Da Mario skulle begrunne sitt valg, brukte han konsekvent musikkmetaforer. Han sa han var døv for rødvin. Han kan ikke komponere som døv (”jeg er jo ingen Beethoven”). Når han smaker rødviner føler han at han ikke kan vurdere kvalitet på samme måte som med hvitviner. Og det er utelukkende hvitviner som beveger ham slik stor musikk kan gjøre. Unntaket er gode burgundere. Men som han sa, ”for meg er ikke pinot noir en blå drue, og en rød burgunder er ingen rødvin – for meg er pinot noir egentlig en hvitvinsdrue. Den har teksturen og kvalitetene til en hvitvin, det er bare fargen som er rød.”
Han hadde stadig oftere opplevd at han ikke hadde noen glede ved å arbeide i kjelleren når det handlet om rødvin, mens alt var som en lek når det skulle jobbes med de hvite. Og nå var han bare lettet og glad for at faren hadde akseptert beslutningen.

Jeg tviler på om Mario ville laget mindre gode hvitviner dersom han også hadde tappet en merlot-vin. Men kanskje er envisheten som ligger bak den radikale beslutningen det som skal til for å lage noe virkelig stort?

Nils Are Økland

 

  1. Interessant, hvilke av deres viner får man på polet?:)

  2. Både Bianco degli Arzillari 2009, Friuliano 2009 og Galea 2007 er tilgjengelige via bestillingsutvalget. Samtlige koster under kr 200.

Del saken på   Facebook