Logg inn / Registrer deg
Hjemme hos Trond Moi

Om 100 poeng-skalaen

Det var Robert Parker som i sin tid introduserte 100 poeng-skalaen ved vurdering av vin etter modell av karaktersystemet i det amerikanske skolesystemet. 50 er dårligste score og 100 er best. Overført til vin ble kvaliteten vurdert som «Extraordinary» ved 96-100 poeng, «Outstanding» ved 90-95, «Above average to very good» ved 80-89 poeng, «Average» ved 70-79 og «Below average to poor» ved 50-69.

Parkers umiddelbare suksess som vinkritiker skyldes etter min mening to forhold, begge knyttet til Bordeaux: Han var den første til å fremheve årgang 1982 som en stor årgang for rød bordeaux, og så turte han å kritisere de etablerte toppslottene for ikke å lage god nok vin. For eksempel ga han Ch. Margaux 1975 68 poeng, Ch. Lafite 1971 60 poeng og Ch. Lafite 1974 56 poeng. Slike poengvurderinger ville ha vært uhørt i dag.

Saken er nemlig at etter at Parker var etablert som en av verdens fremste vinkritikere, var det ikke lenger behov for de lave poengsummene. Markedet, dvs. konsumentene og vinhandlerne rundt omkring i verden var kun opptatt av de høye poengvurderingene, og dette kommersielle presset har over tid ført til at både Parker og de fleste andre vinjournalister har inflatert skalaen, slik at svært mange vurderinger havner i kategorien høyt 80-talls eller mellom 90 og 100. I praksis betyr dette at dagens vinjournalister stort sett vurderer all vin som «very good», «outstanding» eller «extraordinary», men slik er det vel ikke?

Vinforum har opp gjennom årene fått en del kritikk for at vi er for strenge, at vi altfor sjelden gir over 90 poeng til en vin, men faktisk er vi blant de få som bruker skalaen slik den opprinnelig var ment å skulle brukes. Og, ja, det er ikke så ofte vi gir 90 poeng eller mer til en vin. Jeg mener i utgangspunktet at en vurdering over 90 skal henge høyt. Men la meg gi noen eksempler.

Min referansestandard for hvor god en rødvin fra Nord-Rhône kan bli, er Hermitage La Chapelle 1961 fra Jaboulet. Hadde denne vinen vært med i en Vinforum-smaking ville den fått 99 poeng. Jeg gir av prinsipp ikke 100 poeng siden ingen viner er perfekte. Men ser man på det som produseres i Nord-Rhône i dag, så er det jo ingen viner som er i nærheten av La Chapelle 1961. Det nærmeste jeg kommer av nyere viner er vel Hermitage 2010 fra Bernard Faurie. Den ville i min bok fått 94 poeng, mens La-La-La-vinene fra Guigal i gode årganger ville fått 91-92 poeng.

Et annet eksempel: I forrige nummer av Vinforum hadde vi en test av tørr tysk riesling fra Bereich Wonnegau i den sydlige del av Rheinhessen i prisklassen over kr 200. Beste vin ble Morstein Riesling 2019 fra Katharina Wechsler som fikk 90 poeng, mens dårligste vin fikk 72 poeng. Hadde vi tatt med også de rimeligste vinene i listen, ville vi hatt viner med en score langt ned på 60-tallet. Men et poeng her er at ingen av toppvinene fra Keller eller Wittmann var med. Hadde vi hatt med alle vinene fra disse to produsentene, ville vi antagelig scoret over ti viner mer enn 90 poeng, og de beste vinene ville antagelig havnet på 96-97 poeng.

Mens de fleste andre vinjournalister i dag kun bruker en relativt snever del av skalaen, bruker vi den i en mye videre forstand, og vi er dermed bedre i stand til å diskriminere mellom de ulike vinkvalitetene.

Denne artikkelen var på trykk som leder i Vinforums magasinutgave nummer 4 i 2021.