Tidsskriftet Vinforum ble etablert for tyve år siden av Ola Dybvik og undertegnede, mye som følge av misnøye med og frustrasjon over Vinmonopolets tilbud til forbrukerne på midten av 80-tallet. Utviklingen her hjemme har siden vist at misnøyen var meget berettiget. Det har nærmest vært en revolusjon i det norske vinmarkedet de siste årene, og tilfanget av vin har blitt mer enn tredvedoblet siden 1986.
På midten av 80-tallet var det opplest og vedtatt i Norge at Vinmonopolet gjorde en god jobb, at innkjøperne var flinke, og begrepet kritisk vinjournalistikk var totalt fraværende i den norske offentligheten. Like fullt var det på denne tiden kun ca 350 ulike viner for salg i Norge. Av disse var ca 20 italienske. Det var umulig å kjøpe en skikkelig god burgunder. Det fantes kun én chablis, én sauternes, én barolo osv. Forbrukerne var totalt prisgitt Vinmonopolets innkjøpere; om den enslige chablisen viste seg å være mindre god – og det hendte rett som det var – måtte vi pent vente til den var utsolgt før det kom en ny sjanse. Vinforums sterkt kritiske linje til Vinmonopolets virke var banebrytende på mange områder, men det skulle gå hele ti år før det for alvor begynte å skje noe.
Innføringen av EØS-avtalen i 1994 førte til at Vinmonopolets enerett til import og tilvirkning av alkoholholdige produkter måtte opphøre. Dette skjedde i 1996 og Vinmonopolet ble dermed redusert til det bedriften er i dag: Et detaljmonopol med enerett på salg av vin og brennevin til det norske folk. Samtidig ble importen sluppet fri, den gamle garden av vinagenter konverterte til importører og en rekke nye importfirmaer så dagens lys. EØS-avtalen førte også til at markedsadgangen for vinprodusentene måtte forbedres, og det var isolert sett denne forbedrede markedsadgangen som satte fart i utviklingen.
I tillegg til Vinmonopolets vanlige prisliste (den som i dag er rød) ble det opprettet en egen bestillingsliste (den som er blå) hvor importørene på egen regning og risiko kunne listeføre sine produkter. Denne listen har gradvis økt i volum, for hvert nytt vinslipp kommer det noen hundre nye listeføringer, og den inneholder nå over 10 000 ulike merker. Vi kan i dag velge mellom ca ulike 2 000 italienske viner, det er rundt 200 ulike baroler og barbarescoer tilgjengelig, et tilsvarende antall chabliser, utvalget av gode burgundere er generelt sett blitt svært bra og den norske bestillingslisten er meg bekjent nå verdens mest omfattende vinliste.
Ett annet trekk i utviklingen i denne perioden er en markant økning i forbruket av vin her hjemme, på bekostning av brennevin. Mens vi i 1982 i snitt konsumerte under fire liter vin hver, er forbruket nå mer enn firedoblet. Norge er i ferd med å bli en vinelskende nasjon, vareutvalget er i dag imponerende både når det gjelde bredde og dybde, og min tidligere kritiske holdning til Vinmonopolet har snudd til noe som minner om respekt. Hvem skulle trodd det for tyve år siden?
