Epilog

Mens Vinforum er på god vei mot sitt 30-årsjubileum og jeg er på vei ut som nettredaktør, tenker jeg på hvor mye som har forandret seg i norsk vinbransje siden slutten av 1980-tallet. Den gang var Vinmonopolet en sørgelig formynderinstitusjon med elendig utvalg. Og det var svært få som diskuterte og skrev om vin i offentligheten. Uansett hva man måtte mene om Vinmonopolet og rammevilkårene for vinomsetning her i landet, er det åpenbart for alle at utvalget av kvalitetsviner idag er enestående. Det er mange levende vinmiljøer rundt omkring i landet. Og stadig flere skriver om vinene de smaker. I begynnelsen av Vinforums tid var kritikken av Vinmonopolet helt sentral i bladets redaksjonelle linje. Men magasinet var også en viktig bidragsyter til å skape en norsk vinoffentlighet og å utvikle et norsk språk om vin. Da nettsatsingen begynte for syv år siden, var det ikke mange som skrev om vin i Norge. I tråd med eksplosjonen av sosiale medier som blogger, diskusjonsfora og Facebook, er det å skrive om vin blitt en naturlig del av det å være vininteressert. Og dermed er det stadig flere som blir med i dugnaden som går ut på å fornye vinspråket. For meg har det vært utfordrende, utviklende og gledesfylt å skrive for vinforum.no. Og det har vært et privilegium å dele oppgaver med kollega Arne. Først og fremst fordi hans autoritet som vinkritiker gir Vinforum tyngde. Men også fordi han, i motsetning til meg, interesserer seg for absolutt alle typer vin. Fordelen ved å ha en kollega med et genuint engasjement for bredden av kategorier, har vært at jeg har kunnet konsentrere meg om det jeg brenner for. Det som ikke har vært så bra de siste årene, har vært den tekniske plattformen for Vinforums nettsider.  Jeg skal ikke legge skjul på at det tidvis har vært frustrerende og demotiverende å ha faglig ansvar for et nettsted som ikke har fungert teknisk. Jeg vil fortsatt ha en tilhørighet til Vinforum og skrive for magasinet. Og det er heller ikke utenkelig at jeg vil bidra på vinforum.no den dagen en ny nettredaktør er på plass. Dette er altså mer av et semikolon enn et endelig punktum. Likevel vil jeg benytte denne anledningen til å takke for godt samarbeid med Ola og Arne gjennom mange år. Jeg vil også takke for alle personlige kommentarer og tilbakemeldinger jeg har fått på e-post gjennom disse årene. Det er mange sjenerøse vinmennesker i dette landet. Min oppfordring til alle vininteresserte er å fortsette språkarbeidet – å utforske hvordan sensoriske erfaringer best kan uttrykkes språklig. Det å jobbe med eget språk er etter min mening en viktigere faktor for å utvikle seg som smaker, enn størrelsen på vinbudsjettet. Nils Are Økland