Logg inn / Registrer deg
Gaia - Battle of Bottles

En anakronisme

Dette er Arnes leder fra Vinforum 4/2018, en del av diskusjonen i Vinforum om polets anbudssystem.

 

Dagens anbudssirkus er ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen og utgjør i mine øyne en anakronisme.

Kollega Nils Are Øklands kronikk, som ble publisert både i Aftenposten og i forrige nummer av Vinforum, har skapt en viss debatt. Vinmonopolets direktør for kategori og innkjøp, Geir Mosether, har et tilsvar, og også vinimportøren og tidligere produktsjef hos Vinmonopolet, Terje Meling, har et innspill.

Økland skrev blant annet at det i stedet for anbudsrundene ville det være et bedre alternativ å la de enkelte butikkene bestemme over en større del av vareutvalget. Det samme gjør Meling seg til talsmann for: «Med det enorme utvalget vin som finnes i markedet, er det ikke lenger et stort poeng å lage anbud på noe som ikke allerede finnes. Det kunne være nødvendig for å stimulere etterspørsel for 10-15 år siden. I 2018 har butikkene mulighet til å gjøre et utvalg basert på noen hundre produkter i BU og tilfredsstille alle krav til mangfold og kvalitet.»

Vi har opp gjennom årene ved gjentatte anledninger kritisert ordningen med anbudsinnbydelser. Jeg skal tillate meg å gjenta noe av kritikken, men først litt om selve anbudssystemet.

En av Polets produktsjefer gjør en vurdering av markedet og kommer opp med en eller flere viner som vedkommende mener bør kjøpes inn for salg i Norge. Det lages deretter en anbudsspesifikasjon der det legges rammer for produktet, og importørene kan da gi sine tilbud i henhold til denne spesifikasjonen. Når tilbudene er mottatt, lages det en blindsmaking hos SPI (Sensorisk prøveinstans, som består av ulike polansatte), som lager en rangering, og på basis av denne velges et eller flere produkter for innkjøp.

Problemet, som vi har påpekt mange ganger, er at systemet sjelden fungerer etter hensikten. Altfor ofte havner de på papiret beste vinene langt nede på listen slik at det er middelhavsfarerne eller mindre gode produkter som blir kjøpt inn. Og når en sjelden gang SPI gjør en god vurdering og rangerer et godt produkt på topp, hender det rett som det er at det velges et annet produkt med en rimeligere pris. Det betyr at ordningen med anbudsrundene kun på papiret gir et godt mangfold, mens det i virkeligheten utgjør et skuebrød som kvalitativt ikke holder mål. Dagens anbudssirkus er ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen og utgjør i mine øyne en anakronisme. Som både Økland og Meling påpeker kan mangfoldet vel så godt ivaretas av de enkelte butikker, om man legger de rette føringene for en slik ordning.

Jeg vil foreslå at Vinmonopolets ledelse setter seg ned og regnes på hva det egentlig koster å opprettholde dagens system? Hva koster det å ha seks godt lønnede produktsjefer til å reise verden rundt for å følge ulike trender i vinens verden? Og hvor mange ressurser legger selve anbudsrundene beslag på internt? Bare det å ta imot vareprøver, teste dem, rangere dem og bestemme seg for hvilke som skal kjøpes er jo en omfattende administrativ prosess.

Så mitt forslag er: Legg ned dagens innkjøpsavdeling med unntak for de som har ansvar for spesialbutikkinnkjøpene og overlat et større ansvar for vareutvalget til de enkelte butikkene. Det vil gi et minst like godt mangfold som i dag, og det vil spare Vinmonopolet for betydelige ressurser.