Logg inn / Registrer deg
Gaia - Battle of Bottles

Årgangsvurderinger Bordeaux 1975-2013

 Denne artikkelen har vært på trykk i bladet, utgave 4/2015

Årgangsvurderingene er basert på egne og andres vurderinger og vin jeg har smakt fra de ulike årgangene. Notatbøkene mine fra mange år tilbake har vært nyttige å ty til. En lang rekke av vinene har jeg smakt ved mange anledninger, og da har jeg tatt utgangspunkt i perfekte flasker. Årgangsvurderingene og vurderingene av de enkelte vinene står selvsagt for min egen regning, de reflekterer kun min smak og kvalitetsbedømmelse. Jeg registrerer at jeg har drukket adskillig mer Médoc og Pessac-Léognan enn Pomerol og St.-Emilion. Det skyldes ikke bare mine egne preferanser, men også tilgjengeligheten av vinene i markedet.

 

1975

1975 er en typisk kontroversiell mellomårgang som tidlig ble hyllet som en stor årgang. Bordeaux trengte en god årgang etter den lite oppløftende og lange serien 1971 (riktignok god på østre bredd), 1972, 1973 og 1974. Slik ble det ikke, ikke før i 1982 skulle Bordeaux bli tilgodesett med en stor årgang. 1975-årgangen fikk æren av å bli den siste årgangen som ble produsert på den tradisjonelle måten i Bordeaux. Druene gikk i gjæringskarene uten at det ble gjort en grundig vurdering av hvilken type vinifikasjon som ville være den best egnede basert på årgangen og druenes karakter og kvalitet. I ettertid vet vi at tanninene for en stor del var undermodne i 1975 og at druene dessuten var små og gjennomgående hadde tykt, tanninrikt skall. Særlig var dette typisk for mye av druematerialet i Médoc. Nokså raskt etter tapping gikk vinene inn i en ekstremt tørr og fruktløs fase, og der har også mange av de beste vinene i årgangen oppholdt seg inntil ganske nylig. Markedet har ikke vist særlig positiv interesse for årgangen, og vinene har derfor ikke vært spesielt dyre hvis vi ser bort fra årgangens mest anerkjente viner, slike som Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Petus og Ch. Lafleur. Jeg har hatt tro på årgangens beste viner i mange år nå, og jeg mener at for de beste vinenes del har de ennå et godt stykke igjen å gå utviklingsmessig. 1975 er ingen årgang for dem som liker bløte årganger og viner. Vinene er generelt faste og tørre, på det beste er de fruktige og konsentrerte og forbausende ungdommelige. I de siste årene har jeg hatt positiv erfaring med en lang rekke viner. Ved siden av årgangens flotteste vin, Ch. La Mission Haut-Brion, som jeg hadde tre strålende eksemplarer siden april, har jeg i de senere årene hatt flere gode flasker Ch. Montrose, Ch. Pichon-Lalande. Ch. Poujeaux (i magnum), Ch. La Lagune, Ch. Gruaud-Larose, Ch. Branaire-Ducru, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Latour, Ch. Giscours, Ch. La Tour Haut-Brion og Ch. Palmer. Hvis noen for erfaringens skyld synes de trenger å smake old school rød bordeaux, er dette absolutt en årgang å vurdere, om ikke for annet enn at det er greit å vite hva folk laget og lagret i riktig gamle dager. Slik kan vi forestille oss hvor krevende 1928-årgangen må ha vært da de første flaskene ble åpnet tidlig på 1930-tallet. En perfekt lagret flaske Ch. Latour 1928 var pur ung i mai 2014, og Ch. La Mission Haut-Brion 1975 vil holde ennå i mange tiår. Derfor heier jeg på de beste 1975’erne, de mest vellykkede er unge, lovende, krevende og ikke minst er de laget på tradisjonelt vis. Her er det mye lærdom å hente.

 

1976

I likhet med 1975 var 1976 en varm årgang i Bordeaux. I 1976 var det kokende varmt over hele Europa, også i Norge, og tidlig i september minnet gamle folk i Bordeaux den yngre generasjonen om etterkrigsårgangene 1947 og 1949. Så kom regnet og gjorde brutalt slutt på håpet og mulighetene. Årgangen hadde også flere andre alvorlige problemer å slite med. Varmestress, sviktende fotosyntese og modningsblokkering, i tillegg til solbrente druer hørte også med blant utfordringene i 1976. Vinene fikk tidlig en utviklet farge, frukten ble upresis og i mange tilfeller rosinaktig. Svært få viner har klart seg bra, så dette er ikke en årgang å kjøpe ukritisk. Noen gode unntak finnes imidlertid, og min vurdering er at Ch. Lafite-Rotschild og Ch. Montrose er vinnerne i denne krevende årgangen. Eiendommene klarte seg godt på grunn av god vanntilførsel. Ch. Lafite-Rothschild har en kalkbase under den godt drenerte grusen på eiendommen, og kalk magasinerer som kjent vann. Ch. Montrose har for sin del store mengder leire i jordsmonnet, og leire binder vann. Begge eiendommene hadde derfor jevn vanntilførsel gjennom sommeren mens vinstokkene ellers i Médoc slet med effektene av varmestress.

 

1977

En sørgelig årgang for Bordeaux og den verste i perioden 1972 og 1980. En lang og regnfull sommer gjorde det umulig for eiendommene å produsere god til hederlig vin. Jeg kan huske en noenlunde anstendig Ch. La Mission Haut-Brion for mange år tilbake, men det er ingen grunn til å kaste bort penger på denne eller andre 1977’ere i dag. I de mest grusomme årgangene er selv ikke den beste drenerte grusen til noen god hjelp. 

 

1978

Det såkalte ”mirakelåret” (Harry Waugh) ble reddet på håret av en strålende varm september. Til tross for at det fine været gjorde underverker på slutten av en kald, regnfull og krevende vekstsesong, var det allerede tidlig en god del grønne elementer i mange av årgangens viner. 1978 ble den første tiden vurdert som en god årgang, men den har ikke levd opp til de forventningene. Det jeg har smakt etter år 2000 har vært i en markant nedadgående kurve. Det er ingenting lite å hente på å lagre vinene videre. Ch. La Tour Haut-Brion er muligens årgangens beste vin, naboeiendommen Ch. La Mission Haut-Brion er også veldig god. Revitaliserte Ch. Margaux laget omsider en flott vin i 1978 etter mange skuffende årganger, og et par flasker herfra i de senere årene har imponert med dyp ungdommelig frukt. Ch. Giscours laget også en meget god 1978, det samme gjorde Ch. Leoville-las-Cases, som fra og med 1978 startet en lang rekke med flotte årganger (som ikke er avsluttet). Begge er stadig imponerende flotte og ferske. 

 

1979

1979 er en diger årgang i volum, som tidlig ble vurdert som svakere enn det foregående året. I ettertid har dette vist seg å være en noe overilt vurdering. 1979 har vist seg som en anvendelig årgang, og de beste vinene har holdt seg bemerkelsesverdig godt tatt i betraktning avlingens enorme størrelse. I dag er det meste modent, det er neppe noe å hente på ytterligere lagring. Sønnen min er født i 1979, og jeg har kjøpt, eid og drukket betydelige mengder vin fra denne årgangen. Fra de senere 10 årene har jeg hatt gode erfaringer med Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. La Tour Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly, Ch. Margaux, Ch. Giscours, Ch. la Lagune, Ch. St.-Pierre og ikke minst Ch. Leoville-las-Cases. Årgangens største vin Ch. Lafleur har jeg ikke smakt på mer enn 20 år, men det hevdes at den stadig er i fin form. 

 

1980

En trist årgang og en sørgelig start på 1980-tallet. En kald og regnfull sommer ble fulgt av solskinnsdager i september, men varmen kom for sent til å gi avlingen tilstrekkelig modning. Det er nokså lenge siden jeg smakte en flaske 1980 nå, men jeg ser av mine smaksnotater at Ch. Giscours laget hederlig vin, det samme gjorde Ch. Margaux. I likhet med 1977 er 1980 en årgang å droppe nesten uansett pris og hva som står på etiketten.

 

1981

1981 er en av disse årgangene som var i ferd med å bli noe stort før regnværet plasket ned i to runder i begynnelsen av oktober og spolerte den muligheten. Det reduserte kvaliteten ganske betraktelig, og bare godt drenerte jordsmonn maktet å levere god kvalitet. Likevel ble det produsert overraskende mange gode viner i dette vanskelige året. Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. St.-Pierre, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Margaux og ikke minst Ch. La Mission Haut-Brion er alle gode.

1982

1982 er og blir en legendarisk årgang i Bordeaux, og ikke nødvendigvis bare på grunn av kvaliteten. Med 1982-årgangen sikret Parker seg en solid posisjon som kritiker, som han har vedlikeholdt frem til i dag. 1982 var også årgangen som satte den moderne standarden for hva som var å betrakte som høy kvalitet i rød bordeaux. Hvordan ser vinene ut i dag, nærmere 25 år etter at de ble introdusert med brask og bram? Bildet er absolutt blandet, og den fete, sjenerøse og tettpakkede frukten som var så typisk for stilen på vinene i flaske da de fjetret verdensmarkedet de første årene, har vist seg som mindre robust og slitesterk enn man kanskje skulle trodd og forventet da vinene var unge. Jeg har aldri vært en stor fan av årgangen, og det skyldes ikke bare stilen på årgangens viner. Vinene er heller ikke spesielt presise, de er mer årgangstypiske enn stedtypiske, og de er for søtlige og bløte for min smak. Når det er sagt så er det laget en lang rekke flotte viner i 1982, og tatt avlingens størrelse i betraktning (ingen avlingsbegrensninger og så godt som ingen andreviner i produksjon), er det ganske imponerende at vinene har holdt koken så godt som mange av dem har gjort og til dels stadig gjør. Fra de siste 20 årene har Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Latour, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Margaux, Ch. Calon-Segur, Ch. Cheval Blanc, Ch. Petrus, Ch. La Conseillante, Ch. Trotanoy, Ch. l’Evangile, Ch. Lafleur, Ch. La Mission Haut-Brion og Ch. La Tour Haut Brion vist seg som flotte viner. Jeg har smakt de fleste av vinene ved flere anledninger opp gjennom årene og de holder godt stand. Forbered deg på å betale høy pris for årgangens beste viner, de har sin pris i markedet.

1983

1983 er en årgang som drikker godt for tiden og har gjort det i noen år nå. Det er ikke til å unngå at årgangen har måttet tåle sammenligning med 1982, men det er en urimelig sammenligning. Stilen på årgangene er forskjellig, og de beste vinene i 1983 har andre kvaliteter og egenskaper enn de tilsvarende vinene i 1982. Utfordringene i årgangen var knyttet til den store avlingen og de betydelige råteproblemene i august. Eiendommene som hadde kontroll på begge deler, hadde potensial til å lage god vin, og det er da også laget enkelte pene viner i 1983. Det har vært vanlig å hevde at kommunen Margaux gjorde det spesielt godt i 1983, men det har aldri vært opplagt for meg at kommunen leverte bedre kvalitet enn de øvrige kommunene i Médoc. Strengt tatt er det vel bare Ch. Palmer som kan sies å være fremragende i Margaux i 1983. Ch. Rauzan-Segla er også god, likeledes Ch. Margaux på en fast, tørr, knapp og litt lite sjenerøs måte. Ch. d’Issan var god som ung, men har dessverre ikke levd opp til forventningene, og Ch. d’Angludet var også en god vin i de første ti årene. Ch. Pichon-Lalande, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. St-Pierre, Ch. Cantemerle og Ch. Cheval Blanc laget alle gode viner. De fleste av dem drikker godt nå. 

1984

1984 er en av disse årgangene som regelmessig hjemsøker Bordeaux og minner oss om at Bordeaux tross alt ligger i en temperert klimasone. Noen årganger blir ganske enkelt for kjølige til å gi god nok modning av druematerialet, og 1984 er en av disse. Årgangen er svak på østsiden i Pomerol og St.-Emilion og en del bedre på vestbredden. Jeg har smakt lite 1984 i de senere årene, men å dømme etter tidligere smaksnotater, er jeg nokså sikker på at Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Pichon-Lalande og Domaine de Chevalier stadig leverer noen fullt akseptable kvaliteter. Husk imidlertid å ikke betal mye for dem.

1985

1985 er en årgang som har drukket godt fra første dag, og som stadig – mot alle odds – fortsatt leverer stor drikkeglede. De er delikate, transparente og i mange tilfeller litt smågrønne viner som stadig holder stand mot undergangen. Det er bemerkelsesverdig at årgangen holder så godt liv i seg på vestbredden til forskjell fra vinene på østre bredd, der årgangen generelt blir vurdert som bedre. Det jeg liker spesielt godt ved vinene i Pessac-Léognan og i Médoc er deres delikate kvaliteter og egenskaper, som skyldes en tanke undermodning av druematerialet. Ikke tilstrekkelig til at vinene oppleves som grønne, men nok til at de får et luftig parfymert preg. På østre bredd er Ch. Conseillante, Ch. l’Evangile, Le Pin og Ch. Cheval Blanc alle gode viner. I Pessac-Léognan og Médoc er Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Margaux, Ch. Palmer, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Haut-Brion og Ch. La Mission Haut-Brion attraktive viner i årgangen. Forvent ikke at de vil holde stilen evig, men for tiden drikker årgangen usedvanlig godt. 

1986

1986 er en stor, klassisk og fast årgang i Bordeaux. Den appellerer sjelden til 1982-tilhengerne, eller til folk som foretrekker glatte, smidige og snillere viner fra Bordeaux. 1986 var en årgang som godt kunne havarert underveis og endt opp som en tapt mulighet helt på tampen av vekstsesongen, men denne gangen ble det stang inn, som langt senere også i 2010. Nesten tre uker med strålende vær, og ikke minst vind som tørket opp vinmarkene etter de enorme nedbørsmengdene som falt i midten i september, reddet druene og avlingen. Før det hadde vekstsesongen vært varm og tørr, og enkelte steder i Médoc var vinstokkene svært nær ved å blokkere fotosyntesen. Men det gikk altså bra til slutt. Det beste i 1986, og de beste vinene kommer fra den nordlige delen av Médoc, har rukket å bli legendariske viner og de vil holde det gående i mange tiår. De som kjøpte vinene unge, har nok regelmessig forgrepet seg på dem, og de har tenkt at dette neppe blir deres fremtidige fornøyelse. Det kan de ha rett i, sånn er livet med de barske årgangene i Bordeaux. Livet løper i blant raskere enn flaskene i kjelleren, det er en kalkulert risiko ved å fylle opp kjelleren med lagringskrevende årganger. Ch. Mouton-Rotschild er en stor vin, det samme er Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Pichon-Lalande og Ch. Margaux. Disse eiendommene har produsert fem av årgangens beste og sterkeste viner. Det er selvsagt mye annen vin med kraft, styrke og intensitet i 1986 også, som for eksempel Ch. Leoville-Barton, Ch. Rauzan-Segla, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Cos d’Estournel, Ch. Lynch-Bages, Ch. Pape-Clement, Ch. Haut-Brion og ikke minst Vieux Ch. Certan. De som ikke har smakt en klassisk sterk og røff årgang fra nord i Médoc, bør dra kortet for å forstå hva en slik årgang handler om.

1987

1987 kunne blitt en stor årgang, men to sammenhengende uker med pøsende regn tidlig i oktober satte stopp for den muligheten. Det er en stund siden jeg har smakt 1987'ere nå, og de har neppe blitt særlig mye bedre av ytterligere lagring. En del eiendommer prøvde å ekstrahere på den svake og utvannede frukten i druematerialet, uten at det hjalp det aller minste. 1987 er en årgang man bør holde seg unna dersom prislappen ikke er ekstremt lav. Jeg ser av mine smaksnotater at jeg likte Ch. Haut-Brion da den kom i markedet og jeg har smakt den fra magnum senere, men jeg har ikke sett vinen i de senere årene så det er vanskelig å vite hvordan den har utviklet seg. 

1988

Årgangen er av den lett undermodne, klassiske sorten, de er faste, tørre og syrlige. Juli og august reddet avlingen. Innhøstingen ble stressede grunnet store råteproblemer, og de som valgte å plukke tidlig av frykt for ytterligere råteproblemer, endte med å måtte chaptalisere mer enn det som godt er. Til tross for alle problemene i en langt fra optimal vekstsesong, har mange 1988'ere blitt forbausende gode og faste viner, og de holder stadig koken. Årgangen regnes som best på østbredden, og Certan de May, som jeg i sin tid kjøpte billig i Danmark, var en pen vin frem mot 2000. Vieux Ch. Certan fra samme appellasjon er også en god vin. Jeg har imidlertid bedre notater fra Pessac-Léognan og Médoc. Ch. Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly, Ch. Pape Clement og Domaine de Chevalier var alle gode viner, likeledes Ch. Calon-Segur, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Pichon-Baron, den første gode årgangen fra denne eiendommen på en evighet, og Ch. Leoville-las-Cases. Sistnevnte i magnum i fjor var en lovende vin i en typisk fast stil. Forvent ikke at årgangen leverer opulent og søtlig frukt, da vil de to påfølgende årene være bedre alternativer, men liker du bx i en tradisjonell og tørr stil, er 1988 et valg. 

1989

1989 er en stor årgang i Bordeaux, det gjelder faktisk både østbredden og vestbredden. Bortsett fra en nokså fuktig vår, var været godt og varmt gjennom hele vekstsesongen. Vinhøsten startet allerede i månedsskiftet august / september og holdt på helt frem til midten av oktober. 1989 har vært åpne og tilgjengelige fra første dag, og den egenskapen har de stadig intakt. 1953-årgangen oppførte seg på den samme måten. Jeg har stor sans for 1989 som årgang, de kombinerer flott, åpen og sjenerøs fruktighet samtidig som de er detaljerte og stedtypiske. 1989 drikker godt nå og selv om enklere viner ikke er like imponerende fruktige som de var for 10 år siden, er de beste vinene – og det er mange å velge blant – knakende gode å drikke nå. Fra de siste 10 årene har jeg hatt gode flasker av Ch. Pichon-Baron, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Grand-Pluy-Lacoste, Ch. Montrose, Ch. Leoville-Barton, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Margaux, Ch. Palmer, Ch. Lynch-Bages, Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Vieux Ch. Certan og Ch. La Conseillante. 1989 er en rik og fruktig årgang som virkelig har levert. De beste vinene koster, men de har kvaliteter som det er verdt å betale for og de vil antakelig holde godt.

1990

Årgangen ble opprinnelig vurdert som sterkere enn 1989 av enkelte sentrale kritikere, inkludert Parker. Sett i ettertid er det vel et spørsmål om det var og er en korrekt vurdering. Med utgangspunkt i hvordan vinene smaker nå, og har gjort det en god stund, kan det se ut til at 1989 er en bedre og mer konsistent god årgang i hele regionen. 1990 er en utpreget rik årgang, som etter min vurdering i mange tilfeller har et årgangspreg som bidrar til å gjøre de mindre stedtypiske og presise enn foregående årgang. Modningsnivået gjør at mange viner har antyding til kokt eller syltet preg, som den lange og varme sommeren uten særlig mye regn får ta storparten av skylden for. Særlig er mye vin fra østre bredd preget av et lite tiltalende varmt og syltet fruktpreg. Følgende viner har mestret utfordringene med årgangen bra: Ch. Margaux, Ch. Palmer, Ch. Rauzan-Segla, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Pichon-Baron, Ch. Leoville-Barton, Ch. Montrose, Ch. Lynch-Bages, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Sociando-Mallet og Ch. la Conseillante. 1990'erne er nokså unge viner etter 25 år, og man kan jo alltids håpe at de blir mer luftige og presise med noe mer alder. Jeg har imidlertid ikke tro på at det vil gå slik, så langt virker 1989 som et sterkere kort.

1991

Det peneste man kan si om årgangen er at 1992 er omtrent av samme elendige kvalitet. Årgangen regnet bort sent i september, og til dags dato har jeg ikke smakt en eneste flaske hederlig vin fra denne årgangen. Det er riktignok noen år siden jeg har smakt noe 1991, men jeg føler meg rimelig sikker på at årgangen helt og holdent kan avskrives. 

1992

I likhet med i 1991 regnet årgangen bort under vinhøsten den første uken i oktober. Det er neppe mer enn akademisk interessant å diskutere hvilken av de to årgangene som er verst, men en magnum Ch. Lafite-Rothschild 1992 for noen år siden var i hvert fall en oppsiktsvekkende dårlig vin. Jeg trodde det var et petit chateau fra en elendig årgang.

1993

I likhet med de to foregående årene er også 1993 en årgang som regnet bort, denne gangen i september. Sommeren var akseptabel og hadde det gode været fortsatt, kunne årgangen blitt riktig bra. Den muligheten forsvant med de enorme nedbørsmengdene som falt i september, mer enn 300 % over normalen for den måneden. Vinene er likevel langt bedre enn de to foregående årene, men forvent ikke fryktelig mye mer enn lette og fruktige viner. En magnum Ch. Gruaud-Larose 1993 i fjor var imidlertid en hederlig flaske. Jeg har også hatt anstendige flasker Ch. Grand-Puy-Lacoste og Ch. Haut-Bailly.

1994

Årgangen er absolutt bedre enn de tre foregående uten at det er et stort kompliment til 1994. Som de tre foregående, var det igjen høstregnet som reduserte kvaliteten på årgangen. Regnet falt regelmessig gjennom hele september, og vinene mangler høy modning, konsentrasjon og dybde. Til tross for det ble det i 1994 ble laget mye bedre vin enn i de tre foregående årene, er vinene mer korrekte enn rike og sjenerøse. Fra de senere årene har Ch. Pichon-Lalande, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Pichon-Baron, Ch. Leoville-Barton, Ch. Branaire-Ducru, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly og og Ch. Cheval Blanc vist seg som gode viner i en nokså knapp, trang og korrekt stil. 1994 har vist seg å holde godt. Hvis man ikke trenger fedme og opulent frukt i bordeauxvin for å sette pris på den, er det mye rimelig, korrekt, knapp og stilsikker vin å finne i denne litt underkjente årgangen.

1995

Årgangen lå an til å bli noe stort før regnet satte inn tidlig i september, og slik holdt det på i nesten to uker i strekk. Det førte til store problemer med merlotavlingen, og årgangen er gjennomgående preget av den høye andelen cabernet sauvignon, der kvaliteten ikke var all verden å dømme etter tanninmodningen på druematerialet. 1995'erne er utpreget tørre og faste, og særlig er utgangen av smakskurven nokså usjarmerende kort og fruktløs. Jeg håpet denne karakteren kanskje ville avta noe etter hvert som vinene utviklet seg, men det har dessverre ikke skjedd, snarere det motsatte. Årgangens faste struktur tilsier at vinene vil holde godt, men årgangen vil aldri bli mer enn akseptabelt god i kvalitet. Bra viner fra årgangen som er smakt i de senere årene, inkluderer Ch. Haut-Bailly, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Haut-Brion, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Margaux, Ch Pichon-Baron, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Mouton-Rothschild, Ch. Lafite-Rotschild og Ch. Montrose. 

1996

Omsider, etter fem mer eller mindre svake årganger, lyktes Bordeaux i 1996, selv om langt fra hele regionen kom like godt fra det. 1996 er en Médocårgang, og den beste kvaliteten finnes i Pauillac og St.-Julien. Kvaliteten ellers i Médoc er variabel, det samme er tilfellet i Pessac-Léognan og i østsideappellasjonene. Årgangen er ellers preget av nordavinden fra Sibir som feide gjennom hele Europa på høstparten. Det hjalp til å tørke opp i vinmarkene, øke konsentrasjonen i druene ved siden av å sette sitt umiskjennelige friske og syrlige preg på årgangens viner. De beste vinene er klare, syrlige, stedtypiske, konsentrere og de har flott tanninmodning. Fra de siste 10 årene har Ch. Latour, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Pichon-Baron, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Lynch-Bages, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Haut-Bailly og Ch. Haut-Brion vist seg som flotte viner. 1996 kommer til å lagre godt i flere tiår, men vil nok i første rekke tilfredsstille folk som liker frisk og syrlig vin.

1997

1997 ble en vanskelig årgang fra begynnelse til slutt, og særlig var juni og juli fuktige og kalde og det var nødvendig å behandle vinmarkene for hyppige utbrudd av råte og meldugg. Et kraftig regnvær mot slutten av august gjorde ikke situasjonen bedre. Da vinhøsten startet tidlig i september, var det mye råtepreget og undermoden frukt i vinmarkene. Når det varme og fine været satte inn i september, var det allerede for sent å redde druene. Årgangen føyer seg inn i en lang rekke av svake årganger på 1990-tallet. Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases og Ch. Margaux har vært hederlige viner.

 

1998

I utgangen av juli var det ikke mye som tydet på at 1998 skulle ende med å bli en god årgang, men en strålende august med temperaturer opp i 40 grader mange dager i strekk, og passende mengder regn tidlig i september, som vinstokkene trengte på det tidspunktet, og godt og varmt vær gjennom resten av september, skapte grunnlag for god til fremragende kvalitet. Årgangen er særlig god på østre bredd og i Pessac-Léognan. Kraftige regnbyger reduserte kvaliteten noe i Médoc i den siste uken av september. Både Ch. Haut-Brion og Ch. La Mission Haut-Brion er gode, den første er best. Ch. Haut-Bailly er også en pen vin. På østre bredd har jeg likt særlig godt Vieux Ch. Certan, Ch. Conseillante, Ch. Trotanoy, Clos Fourtet og Ch. Pavie Maquin. I Médoc varierer kvalitetsbildet en hel del, men fra de senere årene har jeg spesielt gode notater på Ch. Leoville-las-Cases og Ch. Lafite-Rotschild. Ch. Ducru-Beaucaillou er også god.

 

1999

Pent vær i juni, juli og august lovet bra, men så var det helt slutt. 5 september pøste det ned, og mange eiendommer på østre bredd så seg nødt til å starte innhøstingen nokså umiddelbart. Det var avgjort en fornuftig beslutning, for regnet fortsatte gjennom hele september. Generelt sett er årgangen preget av utvannet og svak frukt. For å kunne lage hederlig kvalitet i 1999 var det helt nødvendig med en grundig sortering av frukten. Noen eiendommer i Médoc har til tross for alle vanskelighetene laget pen vin. Kanskje litt overraskende er Ch. Pontet-Canet særlig god i 1999, selv om ingen skriver spesielt positivt om vinen. Årgangens vin er for meg den strålende parfymerte Ch. Palmer. Gode viner ble også laget ved Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Margaux, Ch. Haut-Bailly, Ch. La Mission Haut-Brion og særlig Ch Haut-Brion. 

 

2000

Etter 10 år med til dels mange nokså svake årganger, var det lite som tydet på at 2000 skulle innebære noe positivt skifte. Våren og forsommeren var kjølige med noen kortere varme perioder. Men så endrer været seg til det bedre. Den resterende delen av vekstsesongen var så godt som regnfri, med noe regn under vinhøsten, som ikke skadet avlingen. August og september var preget av hetebølger, som bidro til å øke konsentrasjon i druene. Druene var små, de hadde tykt skall og var pakket med fruktintensitet. 15 år senere har årgangen flyttet lite på seg. Vinene er stadig rike, dype, konsentrerte og ekspressive. I de senere årene har den påfølgende 2001-årgangen utkonkurrert 2000 i mange tilfeller. 2000 vil antakelig trenge tid før de kommer i drikkefase. I dag er de mer imponerende enn gode å drikke, og enkelte viner er så kompakte at det er vanskelig å se hva det skal bli av dem, Ch. Pontet-Canet er et godt eksempel på det. Årgangen er sterk på begge bredder, som er uvanlig i Bordeaux. Fra de senere årene har jeg hatt gode erfaringer med Ch. Palmer, Ch. Margaux, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Branaire-Ducru, Ch. Brane-Cantenac, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Mouton-Rothschild og Ch. Pichon-Baron, Ch. Montrose, Ch. La Fleur-Petrus, Ch. Conseillante og Vieux Ch. Certan. 2000 er en kraftpakke av en årgang, vinene er ikke spesielt luftige, presise og klassiske. Til gjengjeld er de rike, kompakte og dype, og det er mange som ønsker de kvalitetene.   

 

2001

2001 kom allerede fra starten av i skyggen av den foregående årgangen. I dag er inntrykket av 2001 et annet, og det hevdes regelmessig fra flere hold at 2001 er en sterkere årgang enn 2000. Det er for tidlig å konkludere ennå. Det var imidlertid lite som tydet på det da årgangen ble lansert. Vekstsesongen var variert, det skiftet stadig mellom varme og kjølige perioder, men både august og september var regnfrie om ikke nødvendigvis veldig varme. Regn rett før vinhøsten reduserte kvaliteten noe i Médoc. På østre bredd regnet det til gjengjeld ikke, og kvaliteten i Pomerol og St.-Emilion regnes gjennomgående som meget god. Jeg har hatt positive erfaringer med 2001 på begge bredder. På østre bredd er Ch. Conseillante og Vieux Ch. Certan spesielt gode i årgangen, og i Pessac-Léognan og Médoc utmerker de følgende seg: Ch. Haut-Bailly, Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Palmer, Ch. Margaux, Ch. Leoville-Barton, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Montrose, Ch. Pichon-Baron, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Pontet-Canet, Ch. Latour og Ch. Lafite-Rotschild. Mange 2001’ere drikker godt og de er ikke spesielt kostbare, selv om vinene er blitt dyrere etter hvert som de har begynt å modne. 2001 utmerker seg som en spesielt god mellomårgang og vinene er klassiske og flotte.

 

2002

2002 er en typisk klassisk mellomårgang på den smågrønne siden, og årgangen er bedre på vestbredden enn på østre bredd. Vekstsesongen var begredelig lenge, og ikke før i september satte det gode og varme været inn. Det reddet en hederlig avling, men det jeg har smakt i de senere årene fra vestbredden har vært på den grønne siden. Vinene er ikke spesielt sjarmerende, til gjengjeld er de klassiske og de beste vil holde en stund. Jeg ser av notatene mine at jeg har drukket lite 2002 i de senere årene. Blant de beste er Ch. Palmer, Ch. Montrose, Ch. Leoville-las-Cases og Ch. Leoville-Barton. 2002 er en årgang som er lite å se for tiden. Årgangen er ikke dyr, og de gode vinene bør absolutt vurderes.

 

2003

2003 er en kontroversiell årgang her som ellers i Europa, og har vært det siden den ble tappet på flaske. Den er resultatet av en kokende varm vekstsesong fra begynnelse til slutt, der det ble målt temperaturer på mer enn 30 grader i 50 av vekstsesongens dager. Mange dager var det dessuten adskillig varmere, det ble målt mer enn 40 grader med jevne mellomrom i august. Omsider, i midten av august og i den første uken av september, kom det noe regn, og det var ytterst kjærkomment for druene i de solsvidde vinmarkene. Årgangens beste viner kommer fra den nordlige delen av Médoc.  2003 er en årgang som i særlig stert grad er preget av årgangens varme karakter. Det har gjort årgangen til en arena for en vinkulturell kontrovers mellom journalister med klassiske preferanser og – i første rekke – den amerikanske vinoffentligheten, mest prominent representert med Parker. Kontroversen toppet seg i rivningene mellom Jancis Robinson og Big Bob med utgangspunkt i deres ulike vurderinger av Ch. Pavie 2003. Uavhengig av hva man måtte mene om den kontroversen (og vinen; den er usedvanlig lite tiltalende), som handler mer om markedsmakt og innflytelse enn noe annet, er det absolutt verdt å smake på de beste vinene fra den særegne 2003-årgangen. Det jeg har smakt i de senere årene viser at nord i Médoc er det beste voksestedet i denne varme årgangen. Jeg har smakt en del 2003 av ren nysgjerrighet, og det er langt mellom storhetene og kort vei mellom de kokte og tørre vinene. Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton (best i kommunen) og Ch. Montrose er vinene jeg har vurdert som best. Ch. Latour har jeg ennå ikke smakt, men den vurderes som spesielt god i årgangen, og ble sluppet nokså nylig.

 

2004

Årgangen føyer seg inn i den gamle, velkjente historien om en årgang som reddes av gode og varme dager i september og oktober. 2004-avlingen er diger og avgjort i største laget for å kunne lage bra vin med mindre ikke kun de beste druene blir brukt. Det er mye grønt, upresist og undermodent i 2004, men med dagens vitikultur i kombinasjon med streng seleksjon av druematerialet, er det likevel mange som har laget god vin. Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission Haut-Brion og Ch. Haut-Bailly har laget flotte vin i Pessac-Léognan. Vieux Ch. Certan er god i Pomerol. I Médoc er Ch. Montrose, Ch. Latour, Ch. Pichon-Baron, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Grand Puy Lacoste, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Palmer, Ch. Margaux, Ch. Brane-Cantenac og Ch. d’Issan gode.

 

2005

2005 er en topp årgang, enkelt og greit, og en personlig favoritt. 2005 er en av disse årgangene der alt som skal eller bør skje, går i boks. 2005 er gjennomgående en varm årgang, og i slike årganger er det nødvendig med regn i blant for å løse utfordringen med varmestress i vinmarkene, særlig hos yngre vinstokker. I 2005 kom både varme, sol og regn i riktig rekkefølge, og resultatet ble til slutt en stor årgang. 2005’erne var rekorddyre da de kom i markedet, men etter 2009 og 2010 virker de bare billige. Vinene er gjennomgående dype, konsentrerte, presise og tanninkvaliteten er topp. Årgangen har alt det man kan ønske seg av en stor og betydningsfull årgang i Bordeaux. En hel drøss av eiendommer har levert kvalitet på topp nivå. Jeg har konsistent gode notater på de følgende eiendommene: Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly og Domaine de Chevalier har laget lekre viner i Pessac-Léognan. Vieux Ch. Certan, Ch. Conseillante, Ch. Trotanoy er gode i Pomerol og i St.-Emilion utmerker Ch. Figeac og Ch. Cheval Blanc seg. I Médoc er Ch. Montrose, Ch. Cos d’Estournel, Ch. Latour, Ch. Duhart-Milon, Ch. Lafite-Rothschild, Ch. Pichon-Baron, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Pontet-Canet, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Branaire-Ducru, Ch. Palmer, Ch. Margaux, Ch. Brane-Cantenac, Ch. Boyd-Cantenac og Ch. d’Issan alle gode. 2005 er en perfekt årgang som utvikler seg langsomt og fortsigelig. 2005 er så bra som du kan håpe å få det, det gjelder bare å finne pengene til å kjøpe den.

 

2006

2006 kunne blitt en riktig bra årgang dersom været i juni og juli hadde holdt helt frem til vinhøsten, men slik gikk det ikke. August var kjølig og kald, og til tross for noe varmt og pent vær i begynnelsen av september, forsvant håpet om en stor årgang med regnet som falt i store mengder i Bordeauxregionen gjennom store deler av vinhøsten. Østre bredd slapp billigst unna nedbørsmengdene all den stund druematerialet plukkes tidligere her, og særlig har Pomerol kommet fint ut i 2006. Årgangen er generelt fast, tørr og tannisk på vestre bredd, og de leverer ikke mye drikkeglede nå. De vil trenge en del år i kjelleren før de runder av, i den grad de i det hele tatt vil gjøre det. Jeg har en mistanke om at en viss fasthet i vinene fra Médoc vil bli et typisk trekk ved årgangen.  Fra de senere årene har jeg på østre bredd hatt gode erfaringer med Ch. Conseillante og Vieux Ch. Certan. På vestre bredd er Ch. Brane-Cantenac, Ch. Palmer, Ch. Issan, Ch. Margaux, Ch. Pontet-Canet, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Grand Puy Lacoste, Ch. Leoville-Barton, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. St.-Pierre, Ch. Ducru-Beaucaillou og Ch. Montrose alle meget gode. I Pessac-Léognan har jeg hatt gode erfaringer med Ch. Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly og Domaine de Chevalier. 2006’erne er stadig lavt priset i markedet i forhold til kvaliteten på de beste vinene. Årgangen er derfor verdt å vurdere.

 

2007

2007 er den svakeste årgangen i tiåret, og er et resultat at en kjølig og til dels regnfull vekstsesong. Hadde det ikke vært for en god og varm september, hadde resultatet blitt adskillig svakere. Uansett ble vinene ikke all verden, og når de i tillegg ble forsøkt solgt til svært høye priser, er det ikke vanskelig å forstå at årgangen ble vanskelig å selge. Fra de senere årene er det begrenset hva jeg har smakt. Jeg har hederlige til gode notater Ch. Grand Puy Lacoste, Ch. Montrose, Ch. Leoville-las-Cases og Ch. Leoville-Barton. 2007 er ingen årgang å kjøpe for ytterligere lagring, men plukk gjerne en flaske på restaurant.

 

2008

Vekstsesongens første del var generelt kjølig og til dels fuktig. Den siste delen av vekstperioden var til gjengjeld mer fordelaktig med sol og varme dager, og vinhøsten fant sted i godt og varmt vær. Årgangen regnes som best i Pomerol, og jeg har gode smaksnotater på Ch. Trotanoy, Ch. Conseillante, Ch. Hosanna, Ch. Gazin, Ch. Magdelaine og Ch. La Fleur-Petrus. På vestre bredd og i Pessac-Léognan har jeg gode notater på Domaine de Chevalier, Ch. Haut-Bailly, Ch. La Mission Haut-Brion, Ch. Haut-Brion og Ch. de Fieuzal. I Médoc er Ch. Brane-Cantenac, Ch. Issan, Ch. Margaux, Ch. Palmer, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Pichon-Baron, Ch. Pontet-Canet, Ch. Leoville-Barton, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. St.-Pierre, Ch. Branaire-Ducru og Ch. Montrose alle gode viner. 2008 har noe urettmessig kommet helt i skyggen av de påfølgende store årgangene 2009 og 2010, men det er ingen grunn til å styre unna de beste vinene i denne gode mellomårgangen. Prisene er stadig gode og vinene er klassiske, detaljerte, friske og med et solid drikkevindu på mer enn 20 år.

 

2009

2009 er en bunnsolid årgang i en rik, intens og kremet stil. Vekstsesongen var upåklagelig varm og uten negative overraskelser av noe slag. Alt gikk på skinner fra start til mål. Årgangens opulente karakter bidro sterkt til dens popularitet, som heller ikke avtok da Parker vurderte 19 viner til 100 poeng. I den grad 2009 kan kritiseres for noe, må det være at årgangens sødmefulle uttrykk har en tendens til å overskygge de enkelte vinenes lokale opprinnelse, i hvert fall på nåværende tidspunkt. For min del er jeg mer glad i 2010-årgangens høyere friskhet og livlighet enn i den markante sødmen til 2009. Årgangen er sterk på begge bredder, men sterkere i Pomerol enn i St.-Emilion og tilsvarende sterkere i den nordlige delen av Médoc enn sør i Médoc og i Pessac-Léognan. Jeg har smakt 2009 bredt ved flere anledninger, og av de vinene jeg har smakt har disse utmerket seg: Ch. Montrose, Ch. Calon-Segur, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Pichon-Baron, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Lynch-Bages, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. St.-Pierre, Ch. Brane-Cantenac, Ch. Cantenac-Brown, Ch. Palmer, Ch. Issan, Ch. Margaux, Domaine de Chevalier, Ch. Haut-Bailly, Ch. Haut-Brion, så godt som alle eiendommene til Moueix, i første rekke i Pomerol, samt Ch. Conseillante, Vieux Ch. Certan og Ch. Cheval Blanc.

 

2010

Mens 2009 ble en ukomplisert årgang fra start til mål, var 2010 det absolutt motsatte. 2010 er en årgang som gang på gang ble reddet av klokken. Sol og varme kom når det trengtes, og regnet gjorde det samme. Til og med vinden hjalp til når det ble behov for det. Ingen våget å strekke hendene i været før druene var kommet sikkert i hus. 2010-årgangen er massivt skrudd sammen, de har høy friskhet, konsentrasjon så det rekker og et historisk høyt tanninnivå. 2010 er garantert en årgang som vil trenge et langt opphold i kjelleren for at alle de sterke elementene i årgangen skal falle pent på plass. Det skulle også vise seg å bli en historisk kostbar årgang, og for andre gang på rad fikk eiendommene i Bordeaux fylt opp kontoene sine til randen. Jeg har smakt 2010 ved flere anledninger, og hver gang har det slått meg hvor imponerende sterke disse vinene er. Ch. Montrose, Ch. Calon-Segur, Ch. Clerc-Milon, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Duhart-Milon, Ch. Pichon-Baron, Ch. Pichon-Lalande, Ch. Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Lynch-Bages, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville-Barton, Ch. St.-Pierre, Ch. Brane-Cantenac, Ch. Cantenac-Brown, Ch. Giscours, Ch. Palmer, Ch. Issan, Ch. Margaux, Domaine de Chevalier, Ch. Haut-Bailly, Ch. Haut-Brion, Ch. Conseillante, Vieux Ch. Certan, Ch. Hosanna, Ch. Le Fleur Petrus, Ch. Trotanoy, Ch. Canon og Ch. Cheval-Blanc er alle meget gode. 2010 er den sterkeste årgangen jeg har sett i Bordeaux i moderne tid, og de beste vinene vil bli legendariske. Det er stadig mye 2010 å få tak i rundt om i markedet, så de som sov i timen kan stadig hente seg inn.

 

2011

Blomstringen fant sted under vanskelige og kjølige forhold, noe som allerede i utgangspunktet reduserte avlingen nokså mye. Vekstsesongen skulle vise seg å bli meget utfordrende til tross for en lovende start. Fram til og med juni opplevde regionen uvanlig høye temperaturer for årstiden, og det var håp om at 2011 kunne bli noe riktig stort til tross for problemene med solbrente druer og tørke i vinmarkene. Da juli stod for døren endret imidlertid bildet seg dramatisk. Juli ble kaldere enn på flere tiår, og det kalde og delvis fuktige været skapte råteproblemer, som krevde omfattende innsats i vinmarkene. En stor storm nord i Médoc bedret heller ikke situasjonen i den delen av regionen. Vinhøsten startet tidlig i september, og den ble en komplisert affære med stort sorteringsbehov. Både undermoden, solbrent og annen skadet frukt måtte sorteres bort. Avlingen ble totalt sett meget liten, og bare den absolutt beste frukten ble brukt av de mest kvalitetsfokuserte eiendommene. En eiendom som Ch. Palmer laget like lite vin som i 1961. Mange eiendommer har laget flott vin i 2011: Ch. Angludet, Ch. Brane-Cantenac, Ch. Palmer, Ch. Margaux, Ch. Issan, Ch. Rauzan-Segla, Ch. Cantemerle, Ch. Montrose, Ch. Calon-Segur, Ch. Sociando-Mallet, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Leoville-las-Cases, Ch. Leoville- Barton, Ch. St.-Pierre, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Mouton-Rotschild, Ch. Lafite-Rotschild, Ch. Pichon-Baron, Ch. Pontet-Canet, Ch. Haut-Bailly, Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission Haut-Brion, Domaine de Chevalier, Ch. Lascombes, Ch. Vieux Ch. Certan, Ch. La Fleur-Petrus, Ch. Trotanoy, Ch. la Conseillante, Ch. Hosanna, Ch. Gazin og Ch. Cheval Blanc. 2011 er en meget flott mellomårgang med høy konsentrasjon preget av rød, delikat og frisk frukt uten grønne elementer. Jeg har stor tro på 2011-årgangens høye friskhet og presise frukt i kombinasjon med en liten avling og høy konsentrasjon.

 

2012

2012 ble fra start til mål en vanskelig og arbeidskrevende årgang i Bordeaux. Våren var kald og fuktig. Blomstringen fant sted under vanskelige forhold, noe som senere i vekstsesongen resulterte i ujevn modning av druematerialet. Etter juli, som var preget av en kombinasjon av varme og kalde perioder, fulgte en lang vekstperiode med rekordhøye temperaturer i august og september. Varmen og tørken resulterte i redusert og blokkert fotosyntese ved mange eiendommer, og særlig var unge vinstokker sårbare. Det lå an til en sen vinhøst, frukten lå 2-3 uker etter modningsskjema mange steder. Omsider kom det etterlengtede regnet i slutten av september, og perioden frem til den første uken av oktober var en god vekstperiode. Da hadde østre bredd og til dels også Pessac-Léognan allerede plukket storparten av avlingen under gode og tørre forhold. Disse områdene av Bordeaux regnes da også som best i 2012. I Médoc ventet eiendommene på bedre fysiologisk modning av cabernet sauvignon, som alltid modner sent. Oktober er imidlertid en farefull måned, og i den andre uken av oktober begynte det ikke uventet å regne. Det gjaldt å få avlingen i hus raskest mulig, og det viste seg å være nødvendig med et meget ressurskrevende og omfattende sorteringsarbeid. I Médoc handlet kvaliteten i 2012 (som i 2011) i avgjørende grad om kun å anvende det beste druematerialet i grand vin.  Eiendommer med godt drenerte vinmarker, som hadde råd og ressurser til å sortere kompromissløst og godt, har laget meget pene viner i 2012. Til gjengjeld er det mye undermodent grønt i andrevinene, mye mer enn i årgang 2011. Førsteinntrykket er at de beste vinene er bløte, fete og kremete i uttrykket. De har et opulent uttrykk som vil gjøre vinene til gode kandidater for tidlig konsum, og de representerer en fin introduksjon til Bordeaux for folk som ikke kjenner regionen. Jeg har ennå ikke smakt årgangen tilstrekkelig bredt fra flaske, oppdatering vil følge senere.

 

2013

Helt kort noen ord om årgangen. 2013 er en svak årgang, som for noen tiår siden garantert ville blitt en helt grusom årgang. I dag makter produsenter med godt drenerte vinmarker, ressurser, kompetanse og teknologi å produsere vin av hederlig til god kvalitet, og vel så det. 2013 er en årgang som ingen ønsket seg, og den må prises lavt for å få markedet interessert i å kjøpe. Det gjenstår ennå å se hva som skjer med prisene.