Vinforum tester rød beaujolais

Publisert  6.03.2013 kl 10:50

Vindistriktet Beaujolais strekker seg fra rett nord for Lyon og nordover opp til Mâconnais og omfatter tre kategorier appellasjoner, Beaujolais, Beaujolais-Villages samt 10 cruer fra de beste kommunene. Alle tolv appellasjoner er fremstilt av gamay for de røde vinenes vedkommende. Det finnes også en beskjeden produksjon av hvit beaujolais basert på chardonnay.

Produksjonen av vanlig rød beaujolais er konsentrert helt i syd, mens Beaujolais-Villages omfatter 39 kommuner lenger nord. De 10 cruene ligger alle helt mot nord. Ca 30 % av vinen fra Beaujolais og Beaujolais-Villages produseres nå som årets vin under betegnelsen Beaujolais Nouveau og lanseres den tredje torsdag i november etter høsten. I mange år levde regionen høyt på nouveauvinens popularitet, som ikke krevde den store satsning på kvalitet og som sikret en rask omsetning. På høydepunktet i midten av 1980-årene sto Beaujolais Nouveau for ca. 60 % av den samlede produksjon. I dag er luften gått ut av ballongen, og regionen sliter i motbakke. Tradisjonelt fremstilt beaujolais kan imidlertid være fremragende viner som fortjener større oppmerksomhet.

Beaujolais Nouveau fremstilles ved å benytte teknikken maceration carbonique, noe som innebærer at drueklasene legges hele i gjærkaret og beskyttes av CO2. Derved starter en omdannelse av sukker til alkohol inne i druene, samtidig som innholdet av eplesyre gjennomgår en enzymatisk omdannelse til alkohol og CO2. Viner laget på denne måten, som betegnes som anaerob fordi den foregår uten kontakt med luftens oksygen, får altså uttalte fruktaromaer, men mindre syre, mindre farge og mindre tannininnhold enn ved en tradisjonell vinifikasjon.

Ved fremstilling av tradisjonell beaujolais benytter man som oftest det som kalles maceration semicarbonique, der druene legges hele i gjærkaret uten at de beskyttes av CO2. Dermed oppnår man at det sideløpende foregår både en maceration carbonique og en vanlig gjæring, slik at man får noe av den samme effekten som ved Beaujolais Nouveau, men mer farge og mer tanniner.

Enkelte produsenter benytter i utstrakt grad en form for termovinifikasjon der druene varmes opp før gjæringen, noe som innebærer økt uttrekk av farge, men disse vinene får ofte et preg av kokt frukt og det er generelt vanskeligere å kjenne forskjell på viner fra ulike kommuner. For det er fra naturens side stor forskjell mellom cruene i Beaujolais, fra de lette og elegante utgavene fra Chiroubles og Fleurie som skal drikkes unge via de kraftigere og mer holdbare fra Chénas, Juliénas og Morgon som har godt av litt lagring, til de monumentale og i visse tilfeller meget holdbare vinene fra Moulin-à-Vent. Generelt er beaujolais imidlertid en vin som skal drikkes mens den er ung og frisk. Dens største fortrinn er dens saftige og sjarmerende frukt.

Utover maceration semicarbonique benytter enkelte produsenter såkalt tradisjonell burgundervinifikasjon med vanlig gjæring og etterfølgende lagring på brukte eikefat. Dette gjelder spesielt for viner som er beregnet for lang lagring, og da særlig Moulin-à-Vent. I tillegg har det de senere årene vært en liten gruppe produsenter som satser i naturvinretning med liten eller ingen tilsetning av sulfitt før tapping.

Av totalt 32 viner fant panelet å kunne anbefale hele 16, hvorav seks fikk topp score. Det er altså mye bra beaujolais tilgjengelig for tiden. På den negative siden noterte panelet flere viner som viste alderdomstegn. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.

Del saken på   Facebook