Emma Gao

Publisert  27.02.2013 kl 13:04

Det som gjĂžr vin interessant, nesten like mye som vinens smak og hvor vinen kommer fra, er de mange menneskelige fortellingene som ligger i ethvert glass vin. Her er historien om en ung kvinnelig vinmaker, som gir et dekkende bilde av hvor langt evolusjonen er kommet i vinverdenen.

Emma Gao er fÞdt og oppvokst i Yinchuan, hovedstaden i Ningxia, en avsidesliggende og fattig provins i det sentrale Kina. Etter Ä ha studert litteraturvitenskap, lykkes hun pÄ en eller mÄte Ä studere landbruksÞkonomi i det som den gang var Leningrad. Hun flyttet dit sammen med sin far mot slutten av SovjetÊraen. Kort tid etter dette tilbrakte faren hennes flere uker i Frankrike og, som hun selv sier det, «han begynte Ä sette pris pÄ hvordan vin kan ha en siviliserende innflytelse». Etter familierÄd ble det besluttet at de skulle starte en vingÄrd. Dette var like fÞr myndighetene i provinsen begynte sin standhaftige omvandling av landskapet ved foten av den Þstlige delen av Helanfjellkjeden i Ningxia til Kinas mest spennende omrÄde for vinproduksjon. Og sÄledes begynte Emmas vininteresse.

En stund arbeidet hun i den viktige distribusjonsvirksomheten som den spanske produsenten Miguel Torres sÄ forutseende hadde etablert i Kina for mange Är siden. Men det som var avgjÞrende var nok at hennes far insisterte pÄ at hun skulle oppsÞke kilden for Ä lÊre Ä lage vin.

Dette resulterte i at hun begynte Ä studere pÄ vinfakultetet ved Universitetet i Bordeaux og utdannet seg til Þnolog. Etterhvert snakket hun fransk flytende nok til Ä arbeide i diverse edle vinkjellere, og pÄ selveste Chùteau Calon-Ségur i St. EstÚphe, mens gÄrden ennÄ var styrt med jernhÄnd av den nÄ avdÞde Madame Denise Gasqueton. Utfallet av dette var at denne unge kvinnen fra Kinas villmark endte opp med Ä gifte seg med Calon-Ségurs maitre-de-chai eller kjellermester Thierry Courtade, hvis far i sin tur ogsÄ hadde styrt vinkjelleren pÄ Calon.

Selv om paret har en syv Är gammel datter, har han akkurat flyttet til Kina for Ä bo der. Planen er at han skal jobbe pÄ Gao-familiens vingÄrd Silver Heights de to neste Ärene.

Det var Silver Heights beste viner fra den fÞrste ordentlige Ärgangen 2007, og spesielt 2008, som gjorde meg oppmerksom pÄ denne hÞytliggende, gjenvunne Þrkenen av en vinregion. Jeg smakte disse vinene mens jeg var pÄ farten i Beijing i 2010. Vinene smakte sÄ mye bedre og mer konsentrert, dog med blÞtere tekstur, enn noen annen kinesisk vin jeg tidligere har smakt (selv om Grace Vineyard i Shanxi-provinsen i Þst ogsÄ imponerte meg og nÄ eier de vinstokker i Ningxia). I august i Är benyttet jeg anledningen til Ä besÞke Ningxias vinomrÄder, som ligger beleilig til i nÊrheten av Yinchuan.

Ett av hÞydepunktene var et besÞk til Gao-familiens beskjedne vingÄrd. Den er ikke en gang nevnt i den glansede brosjyren som de lokale myndighetene har laget, med fokus pÄ godt finansierte lekelandkopier av franske chùteaux som kineserne synes Ä tro er passende design for vinproduserende etablissementer. Det er kanskje ikke sÄ underlig siden Silver Heights egentlig er en rekke smÄ skur i utkanten av det som helt klart er familiens hageparsell i forstaden til Yinchuan. Hundehuset, husken og solsikkene stÄr i skyggen av boligblokkene like ved. PÄ denne parsellen tryller Emma likevel frem magiske viner, rÞde bordeauxblandinger som har en tydelig vinmakersignatur selv om Gao-familiens egen vinmark kun er 15 ha med modne stokker av carmenÚre (en lokal spesialitet som gÄr under navnet cabernet gernischt her) og mÄ suppleres, som vanlig er i Ningxia, med innkjÞpte druer.

Hennes viner fra 2009, en nydelig moden Ärgang, er lekre uansett hvilken mÄlestokk man bruker. Men i de senere Ärgangene med mer nedbÞr, ble hun frustrert over den mye dÄrligere kvaliteten i 50 %-andelen med cabernet sauvignon som de mÄ kjÞpe inn. Hun og faren innsÄ at de mÄtte kontrollere druetilgangen og de har nylig plantet enda en vinmark. Emma innrÞmmer at Ningxias stÞrste problem er driften av vinmarkene. De fleste vinstokker ser totalt uflidde ut, og det kan vÊre vanskelig Ä fÄ den naturlig grÞntsmakende carmenÚre til Ä modne helt, ikke minst fordi vinbÞndene og vinmarksarbeiderne, mange av dem muslimer, er opplÊrt til Ä tenke kvantitet fremfor kvalitet. Eller snarere, siden de fleste vinforetakene i Ningxia kun er fÄ Är gamle, sÄ eksisterer det ingen virkelig forstÄelse av hva vinkvalitet er i det hele tatt.

Ningxias jordsmonn og klima er relativt vinvennlig, men som for de fleste vinregioner i innlands-Kina er det én stor ulempe. Vinteren er sÄ kald at man mÄ mÞysommelig begrave hver enkelt vinstokk om hÞsten. FÞr den store frosten kommer er det et desperat hastverk med Ä rekke innhÞstning, beskjÊring og vanning for Ä maksimere sevjenivÄet og sikre at vinstokkene er sÄ fÞyelige som mulig. Emmas far er nÄ 70 Är gammel, sÄ det harde fysiske arbeidet med Ä bÞye hver enkelt vinstokk og deretter stÄ oppÄ den blir gjort av Emma eller hennes mor. Faren fÞlger etter og skuffer jord oppÄ vinstokken. Det er ikke det minste rart at en stor andel av vinstokkene i Ningxia stryker med hvert Är som fÞlge av denne noksÄ brutale prosessen.

Jeg reiser mye rundt i verden men jeg tror Êrlig talt at Emma Gao, til tross for den tydelige mangelen pÄ Þkonomisk stÞtte, er den mest livlige vinprodusenten jeg har mÞtt noensinne. Fra det Þyeblikket hun kom for Ä mÞte vÄr lille gruppe pÄ det flotteste hotellet i Yinchuan og tok oss med langs grusveier frem til hennes lille vingÄrd, sÄ fÞlte jeg at jeg hadde mÞtt henne tidligere. Da hun viste oss rundt blant vintÞnnene i sin knÞttlille kjeller og deretter serverte oss smaksprÞver pÄ et enkelt bord ute pÄ gÄrdsplassen, svarte hun oppriktig og generÞst pÄ alle vÄre spÞrsmÄl, helt uten den sedvanlige PR-glansen. Hun vekslet uten anstrengelse mellom mandarin, engelsk og den utmerkede fransken som hun snakker med ektemannen (hvis sterke médocaksent virket spesielt malplassert i en forstad til Yinchuan).

Vi skjĂžnte at den Ăžsterrikske glassprodusenten Georg Riedel hadde vĂŠrt her fĂžr oss pĂ„ grunn av den store mengden med glass og merkelig formede karafler som hun tok frem. Hun sĂ„ vĂ„r entusiasme for hennes spesielt flĂžyelsmyke 2009 Emma’s Reserve og visste at vi skulle pĂ„ en prisutdelingsmiddag samme kveld, sĂ„ hun pakket forsiktig en karaffel med denne vinen i en eske slik at vi kunne ta den frem under middagen og dele den diskret, sĂ„ vi hadde noe Ă„ more oss med under de lange talene. Den pĂ„fĂžlgende morgenen besĂžkte vi hennes 15 Ă„r gamle vinmark i regnet pĂ„ den fĂžrste av en lang dag med vingĂ„rdsbesĂžk, og hun passet pĂ„ Ă„ pakke en kartong med stettlĂžse Riedel-glass i bilen vĂ„r «sĂ„ dere har ordentlige glass Ă„ smake fra».

Senere skrev hun til meg (og hun svarte min epost sĂ„ raskt at hun umulig kunne ha fĂ„tt hjelp til engelsken), «Mitt syn pĂ„ vinmaking stammer for det meste fra min store kunnskap om det komplekse geologiske og sosiale terroir i det nordlige Ningxia, dette er noe jeg bĂŠrer med meg. Jeg bruker begrepet ‘sosiale terroir’ for Ă„ referere til Ningxias etnisk blandede befolkning, men det gjelder ogsĂ„ stĂžtten fra forretningspartnere og kunder som har blitt nĂŠre venner. Hvert Ă„r kommer venner av Silver Heights – bĂ„de fra Ningxia og det Ăžvrige Kina – for Ă„ hjelpe oss Ă„ sortere og presse druene. Slik blir vinene vĂ„re verket til mange menneskelige hender knyttet sammen i en Ă„nd av harmoni.»
Unnskyld meg mens jeg gÄr og finner et lommetÞrkle.

Oversettelse/ Trudi J. Haagensen

Les mer pÄ JancisRobinson.com.

Del saken på   Facebook