Vi har fødselsdag midt i juli. Så lenge vi feirer “på egen kjøl”, går dette greit. Verre er det, som i år, da vi valgte å invitere noen gode venner på by’n. Med noe over snittet interesse for det gode liv skulle en utvalgt restaurant få gleden av å vise oss sine kunster. Det skulle vise seg lettere tenkt enn gjort. For som stjernekokk Bent Stiansen uttalte til pressen rett før sommeren “vi kan ikke kompromisse på kvaliteten på det vi leverer, derfor har vi gjort den vurderingen at vi tar fri istedenfor å kjøre med halv stab.” Slik er tilstanden i verdens beste land, – leve kokkestanden, gi blaffen i kundene! Og kundene i dette tilfelle er, i overtall, de stakkars turistene som i mange tilfeller nettopp søker Norge fordi de følger med på det nordiske kjøkken som jo befinner seg i verdenstoppen og de norske kokkene som ditto leder an i Bocuse d’Or, verdensmesterskapet i kokkekunst.
En oversikt over restauranter i Oslo viser at ca halvparten er stengt i juli. Blant de som er åpne, er de fleste mainstream – slike du finner mange av på dusinet verden over. For noen år siden tilbragte vi juli måned på Vestlandet. Der opplevde vi å få mat og drikke, men heller ikke mer. Kvaliteten på begge deler, inkludert servicenivået, var til å gremmes av. På et hotell ble vi sågar tilbydd fishfingers som eneste fiskerett, mens vi ut av restaurantvinduet fulgte fiskebåter på vei inn til fiskemottaket.
Nei, vi har det for godt i dette landet – det er både kokker og flygeledere et levende eksempel på!
Ola Dybvik
kommentarer (44)
|
|||||||
|
|
|||||||
er dette en spøk?
Skal dette innlegget leses bokstavelig talt eller er det så ekstremt selvironisk at jeg ikke oppdager det?
Spar oss for dette oppgulpet av navlebeskuende synsing om sommerstengte restauranter.
Om du er enig i at kokkene i Oslo også har rett på ferie, skal det da skje de ukene du er utenlands? Og hva da med kokkene utenlands, om de skulle finne på å være på ferie når du banker på døren?
Fishfingers du. Vi har faktisk et norsk ord; Fiskepinner.
Ellers er min betraktning om saken at norske kokker og servitører må være de eneste menneskene igjen i dette landet som jobber fordi de har ambisjoner og fordi de er over gjennomsnittet interessert i det de gjør. I de fleste andre yrker er vel hovedmotivasjonen å jobbe minst mulig, gå klokka halv fire hver dag og helst bruke arbeidstida til å skrive timelister.
I de fleste småbedrifter er det å avvikle ferie et mareritt. Det er en kabal som er nesten umulig å få til å gå opp. Full forståelse for at kokkene ikke vil gå med halv maskin og dermed risikere å få besøk av Robinson og Fredag på en Tirsdag i Juli, mens halvparten av de ansatte var på ferie og 2 servitører bestemte seg for å bli syke…..
PS: hvis dette er det eneste du har å bekymre deg over anbefaler jeg deg å bruke litt av denne energien på internasjonalt hjelpearbeid. Det finnes viktigere ting…..
Mange av kokkene på de gode restaurantene jobber tolv timer om dagen seks dager i uken og fortjener virkelig fri i sommerferien.
Det at Stiansen mener at man ikke kan kompromisse på kvaliteten er et strålende eksempel på at man tar kundene alvorlig. Her tråkker Dybvik i salaten så det holder. En Michelinrestaurant kan ikke risikere å levere bare 80 % av sin egen standard.
Det er et tegn på god og sunn forretningsdrift å holde stengt i fellesferien når svært mange (min påstand) velger spisesteder som ligger nær fjorden eller som er mer tilpasset et feriebudsjett. Vi skal heller ikke glemme at det er næringslivet og ikke privatpersoner som sørger for en viss økonomi i topprestaurantene.
Det er vel ingen folkerett å gå på hvilken restaurant man vil, når man måtte ønske det. Like lite som vi kan forvente at Vinforum kommer ut ukentlig, kan vi forvente at tilbudet, eller prisene for den sags skyld, er de samme i ferien eller i høytider, som ellers i året. Det gjelder bussruter, offentlige kontorer, butikker osv, det er vel derfor fellesferien finnes, fordi da trappes alt ned for at folk skal ta ferie, enten de vil eller ei. Å ha bursdag midt i ferien, eller i høytider, har aldri vært ideelt for selskapligheter, ofte er gjestene utilgjengelige også, og mange velger derfor å feire dagen når det passer litt bedre.
I tillegg har vi jo en rekke sesongrestauranter og andre sommeråpne restauranter som må med i regnestykket, spisesteder som kun er åpne om sommeren, fordi det er da de har grunnlag for drift. Der oslobeboeren kanskje må ut av bykjernen i fellesferien, må kystbeboere som meg forvente å reise til byen midt på vinteren når alt tilbud er langt dårlige enn på sommeren.
Jeg for min del har hatt en rekke supre restaurantopplevelser i juli, og da spesielt på Vestlandet hvor for eksempel har Cornelius på Holmen og Hanne på Høyden har levert både kvalitet og service så det har monnet.
Dette var et lavmål herr Dybvik. Håper du lærer teknikken å la saken ligge til imorgen og se på den i nytt lys. I den posisjonen du og Vinforum plasserer dere bør det finnes et minimum av filtre for denne type innlegg.
Det er oppsiktsvekkende at en skribent fra Vinforum viser så liten kunnskap om driftsmodellen til norske topprestauranter. I tillegg sitter Dybvik i sitt elfenbenstårn og beskriver norske kokker som ferierende latsabber som lar gjester gå for lut og kaldt vann. Arbeidsmoralen til ansatte på topprestauranter er såvidt meg bekjent veldig god og sammenligningen til Dybvik med aksjonskåte flygeledere er helt bak mål. Denne ordningen med “Sommerstengt” har vært en kjensgjerning i alle år og burde ikke komme bardus på den selvutnevnte gourmanden Dybvik. Det kan virke som at hans tilmålte spalteplass dedikeres litt for ofte til utløp for personlig frustrasjon og uthenging av de som har tråkket ham på tærne.
Dette er jo bare idioti. Er det nåken i dette landet som jobber og brenner for sitt yrke så er det kokkene og de som driver restauranter. Når kundegrunnlaget er redusert til ett minimum fordi alle i Oslo reiser til Vestfold, utlandet og Sørlandet så passer det jo perfekt for deltagende oslorestauranter å ta en kort pause så de kan ha åpent resten av året når det er gjester i Oslo med penger. Vinforum burde være så pass profesjonelle att slike ting ikke kommer ut å sverter kokkene, vi er tross alt av de som har gjort nordmenn interesserte i gastronomi og dertil tilhørende drikke.
Dette synes eg mr Dybvik bør unnskylde.
Jeg er fullstendig uenig i det som skrives i dette innlegget. Få jeg kjenner som står på mer enn alle ansatte i restauranter.Har opp til flere ganger sett verdensmestre skrubbe ovner og alubenker kl 02.00 på lørdagskvelder etter at service er ferdig og de siste gjestene er på vei ut. Hvilke andre sjefer vasker gulvene etter at alle andre ansatte har gått hjem. Arbeidsmoralen i restaurantbransjen har alltid overasket meg for hvor mye de ofrer (og på krevende tidspunkt) for å levere. Sikkert kiipt å ikke få velge fritt selv også i sommeren, men sånn er livet. Hvem skal sponse halvfulle (på sitt beste) restauranter i løpet av sommeren når alle kunder er på ferie?
Siden Ola Dybvik syns vi har det for godt i dette lander, så tenkte jeg å ta med noen eksempler på hvor godt de har det i våre naboland også..
Noma:
Closed from 22nd of July to the 13th of August.
Geranium:
Stengt 17 juli til 01 august
Relæ:
Sommerferie fra uge 28 til uge 30.
Mathias Dahlgren:
Closed July 13th and will open again August 7th.
og noen eksempler fra litt lengere sør:
Cal Pep:
Closed all sundays, festive days and August.
Restaurant Sant Pau:
First three weeks of May &
First three weeks of November
Godt å vite at andre også har det godt da..
Dybviks innlegg er noe slitende og provoserende på flere måter. En detalj er bruken av ordet vi. Etter mange gangers gjennomlesning er jeg fortsatt usikker på om det er den redaksjonelle varianten – selv om neppe hele redaksjonen har ferie midt i juli – eller om det er en ekte pluralis majestatis a la Kong Henry IIs “God and I…”, og hvor er tjenerskapet når vi trenger dem. Det er ikke sikkert at tanken var slik, men jeg sitter faktisk igjen etter å ha lest bloggen med en følelse av en mann sittende på den høyeste hesten som er å oppdrive.
Kokker er en “svak” gruppe å hakke på. Unge mennesker med en gjennomsnittlig alder på 26 år (kun 18 % er over 30 år). Undersøkelsen fra noen år tilbake viste at de blir i faget ca. 6,5 år før de sier takk for seg. Det kom også frem at nær 60 prosent hadde vært ansatt to år eller mindre i nåværende jobb og at halvparten så for seg at de arbeidet i en annen bedrift om ett år. Kjøkkenlederen jobbet 54 timer i uken, kjøkkensjefen 55,5 timer. Kun 1 av 12 jobbet under 45 timer per uke, ingen under 40. Dette er snittet for topprestauranter og de 99 % Dybvik kaller mainstream. Ser man på tallene for de 1 % som vil være verdige til å vise Dybvik dens kunster så er nok desverre kjøkkenlederens uke mer 80+ timer, og da spesielt blant restauranter som bare har eksistert fra 0-5 år. For dette fikk kokker i restaurantbransjen en gjennomsnittlig månedslønn på 26 300 kroner, en økning på 700 kroner, eller 2,7 prosent, fra oktober 2010. Å sammenligne dette med flygeledere som har 143 % mer i lønn og bruke det som et eksempel på at vi har det for godt her i landet fremstår for meg som noe søkt. Ikke klager kokkene noe særlig heller – det gjøre det enda enklere å hakke – googler man flygeledere og streik så gir det 4 930 000 resultater – kokker og streik gir moderate 150 000 treff.
Jeg jobbet 15 år ute på anlegg og vet hva 100 timer/uke er, men å tenke seg å måtte gjøre dette regulært fra 1100 til 0100 neste dag og i tillegg flesteparten av lørdagene – der går grensen. Det er klart at dette sliter og at man her ser vel her hovedårsaken til at kokker har dobbelt så stort sykefravær som flygeledere.
Det er også en annen grunn til at de beste restaurantene tar fri i juli – omsetningen er for lav – bortsett fra for Maaemo som ville hatt fullt hver dag og de restaurantene som kun satser på sommerdrift. De vanlige turistene i juli er ikke interessert i topprestauranter, men oppsøker mainstream. Ellers er det vel også mange andre land som tar sin ferie i august og da oppsøker Norge.
Er så de vanlige kundene villige til å betale det det måtte koste for å ha åpent 52 uker i året, for mange har jo fødselsdag på andre tidspunkt enn midt i juli, enkelte faktisk på søndager og andre 25. desember, og jeg antar at Dybvik også unner alle andre en åpen restaurant på deres merkedag. Dypvik skrev følgende i mars 2012 “Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det! Det handler ikke om været, men om vinpriser på restaurant. Disse er som kjent å betrakte som vulgære og egnet til å skremme vekk gjester.” Omsetning av vin utgjør ca. 50 % på en topprestaurant og er med på å betale for fornøyelsen – studer også regnskapstallene for bransjen – det er ikke fett. Dybvik vil ha ned vinprisene, og forlenge åpningstidene. Det går desverre ikke – selv de uten nevneverdig utdannelse innen økonomi forstår det. Jeg ser heller ikke noe galt i Stiansens utsagn “vi kan ikke kompromisse på kvaliteten på det vi leverer, derfor har vi gjort den vurderingen at vi tar fri istedenfor å kjøre med halv stab.” Er det ikke nyansene, detaljene og fagkunnskapen som skiller klinten fra hveten? Er det noe vits å gå på Oslos beste restaurant dersom den fremstår mainstream?
Ja vi har det godt her i landet, men jeg hadde gjerne sett at kokkene hadde hatt det bedre – og jeg har ikke glemt vinkelnere, servitører, de i oppvasken og alle andre som bidrar til et godt måltid.
“Nei, vi har det for godt i dette landet – det er både kokker og flygeledere et levende eksempel på!”
…. Gitt at dette ikke er en subtil form for ironi, må vel dette være årets mest bornerte utsagn? Klarer egentlig ikke å hisse meg opp, Dybviks pinlige innlegg avslører en total mangel på livserfaring og en svært snever omgangskrets.
Där fick vi ett till magasin vi kan lägga på högen “oseriösa bransjemagasin”
Haha..ha..he
Er denne mannen seriøs? Skal kokker virkelig ikke ha ferie? Eller denne ferien kan vel strengt tatt kalles avspasering for de ørtogførti timene i uken de står over grytene for å gi feinsmechere som skribenten her mat på bordet. Kokker på mange restauranter jobber ræva av seg for å gi det beste, og KUN det beste til et kresent publikum for slikk og ingenting betalt, for ikke å snakke om frynsegodene med skiveutglidning(er), masse arr, lang juleferie og sist men ikke minst følelsen av å bli skikkelig verdsatt av sjefen.
De får vel ta ferien sin når de banker på perleportens dør (såfremt det ikke er noens bursdag vel og merke).
Er det mulig? Dette er det dummeste jeg har lest på lenge. Stakkars mann. Ikke ofte jeg går tom for ord….
Jeg undrer meg over hva denne mannen mener når han så nedlatende snakker om at gjestene sitter ved et hotellvindu og ser fiskebåter komme inn til et fiskemottak og samtidig har dette stedet såkalte “fishfingers” på menyen… Et fiskemottak er vel et av stedene landets kokker kan boltre seg i ferske og gode råvarer, er skribenten sikker på at disse fiskepinnene ikke var laget av blodfersk nydelig fisk? Hva er da problemet. Hva vil skribenten se på? Eiffeltårnet?, Frihetsgudinnen? Det skjeve tårn i Pisa?evt gata i Oslo der det foregår mye trist for tiden.. Jeg skjønner ikke det nedbrytende ved å se på en fiskebåt… Det er i Norge vi bor, og det bor mange mennesker som er flinke på ravarer og mat i distriktene også. Jeg synes denne kulepennatleten burde vært fratatt kulepennen sin og heller gitt en blyant så han hadde muligheten til å viske ut dumhetene sine før han publiserer dem.
Vinforum har ved Nils Are Økland gått i front for den seriøse kritikken av restauranter. Redaktør Ola Dybvik klarer med sitt selvopptatte og pompøse innlegg å ødelegge den troverdighet Økland har bygget opp. Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår. Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også når du skifter arbeidsgiver. Arbeidsgiver er pliktig å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie. Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og kan medføre erstatningsplikt. Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles. Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken. Arbeidstaker kan likevel kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Arbeidstaker kan som hovedregel kreve å få vite når han eller hun skal ta ferie senest to måneder på forhånd.
Vi har det godt her i landet mye fordi vi har et lovverk som skal ta vare på alle de som er med på å bygge Norge. Det er synd at Redaktør Dybvik, som tydligvis lever i en helt egen boble, ikke forstår samfunnets enkleste mekanismer og er furten fordi noen tar fri når han skal ha sin kongelige ferie.
”Nei, vi har det for godt i dette landet – det er både kokker og flygeledere et levende eksempel på!” Dybvik hadde i 2008 det han muligens anser som moderate 9 327 807 i inntekt og en formue på 17 950 524. Noen har det veldig godt i dette landet. Ydmykhet er en dyd redaktør Dybvik tydligvis ikke besitter.
Er det en overdrivelse å si at Dybviks artikler ikke lenger er ønsket i det norske vinmiljøet? Når mottok de sist en positiv tilbakemelding? Er det å gå for langt når jeg avslører at “deres” skriverier i årevis har vært en small-talk vits ved norske vin-treff? Eller er det lov å sparke oppover når “de” så uforskammet sparker nedover?
Det er ubehagelig å gå til et slikt personangrep, men “vi” blir nødt til å si fra når ens navn assosieres med et miljø der slike innlegg blir viet spalteplass i den viktigste publikasjonen.
Er det muuuuuullllliiiiigggg !!!
Jeg har alltid sett på Vinforum som et seriøst fagblad, MEN, når de trykker oppgulpet Dybvik kommer med her så må jeg desverre revurdere mine tanker rundt akkurat det !!!
For når de stter i trykk det som skrives i vinbloggen så må de jo støtte det ???
Utrolig skuffende !
Som Rikard så fint sier lenger opp her, “Useriøse Tidsmagasin” fins det nok av, men her kom det jammen ett til gitt………….
;-(((
Wow….!
Dette må da være ironi? Enig med Rune om at den i så tilfelle er godt skjult, men helt ærlig; man kan da ikke faktisk mene det som står i artikkelen? Jeg blir målløs…
5. april 2011 skrev Ola Dybvik følgende (http://www.vinforum.no/?page_id=4362):
“Lite visste vi om en fremtid som vinjournalist da vi i gymnaset hadde Jacob Sande i norsk gjennom flere år. Og når sant skal sies var han ingen stor inspirator, der han led seg gjennom timer med bortskjemte pappagutter på Oslos vestkant.”
Bortskjemte pappagutter…
Selvinnsikt har han hvertfall – det skal han ha, godeste Dybvik.
Det jeg er mest spent på er i hvilken periode av året Dybvik mener det passer bedre å ta tre uker sammenhengende ferie, evt om han faktisk mener at man ikke har krav på ferie når man velger å jobbe i en restaurant.
Nei, min konklusjon er nok at det virker helt åpenbart at Dybvik begynner å bli en gretten gammel gubbe (helt uavhengig av faktisk alder), og at han har noen tanker og meninger som ikke deles av andre enn han selv, og de han måtte inkludere i sitt “vi”.
Det er plass til enda flere tilbakemeldinger, gutter!
Ola får svare for seg selv, men jeg synes ikke hans korte innlegg fortjener 25 kommentarer som alle på mer eller mindre seriøs måte er uenig med ham. Noen av disse innleggene går langt over streken og kan bare forklares av den fellesskapsfølelsen som her er blitt skapt. Jeg synes det er på tide å besinne seg og se dette i et edruelig perspektiv.
Slutter meg til den øvrige slakt av artikkelforfatteren. Sjelden har uttrykket “bornert” passet bedre! Denne narren omtaler seg selv i royal “vi”-form og viser en total forakt for skikkelige arbeidsfolk.
Dersom ikke denne “kongen” abdiserer snarest bør alle som tar bransjen seriøst svare med si opp denne blekka. Da får muligens pipen en annen lyd?
Av innleggene kan man avlede at kokker har krav på ferie, de er underbetalte og jobber ekstremt lange dager. Full forståelse og vår sympati. Da må det være idealisme som driver dem, tilsvarende hvordan Vinforum driftes. Men som sikkert tilfelle er med restauranteiere, går også vi rundt med drømmer om bedre tider basert på et utvidet forretningskonsept. Det synes vi også restaurantbransjen bør gjøre ved ikke bare å fri til forretningsstanden som kunder, men også dra nytte av den økende interesse det er for Norge som turistmål. Når svaret kommer sent skyldes det ferie på en øde øy uten nettilgang.
Knut,
Kommentarfelt hvor man kan være inkognito lokker alltid til seg et og annet tvilsomt tilfelle, det ser vi stadig vekk. Men dette er en kommentarløsning Vinforum selv har valgt og her har de aller fleste kommet mer edrulige tilbakemeldinger under eget navn på en bloggpost som det etter mitt syn er viktig at man kommer med meninger om. Noen synes kanskje Dybvik får ufortjent mye, mens andre synes det er kokkeverdenen som ikke fortjener Dybviks hets. Uansett er det fritt frem for ham å forklare eller beklage seg, og synes Vinforum selv det blir for ille har de faktisk makten til å slette de useriøse innleggene.
Innlegg som går over streken provoserer frem skarpe kommentarer. Artikkelforfatteren har blidt bedt om en unnskyldning og når det ikke skjer kan jeg ikke se noen grunn til å oppfordre lesere som lar seg provosere avstå fra å ytre sin protest.
Det var godt at det kom en forklaring/respons med meninger som fremstår litt mer moderate enn de første, men jeg har litt vanskelig for å forstå sammenhengen mellom de to innleggene. Menes det nå at restauranter må drives på idealistisk grunnlag fordi Vinforum drives slik? Jeg vil tro at de fleste drømmer om å drive noe de brenner for uten å måtte tenke på økonomi, noe de fleste også kan om det ikke er så viktig at bedriften går i pluss, men det kanskje ikke er så lett å drive restaurant uten likviditet eller cashflow med regler og råvarer og det hele. At Matnorge kan by på mer til turistene er nok de fleste enige om, men jeg vil si at mattilbudet rettet mot turister har blitt langt bedre de siste årene, med mer fokus på lokale råvarer og en hav av ildsjeler over det ganske land. Og igjen, de aller fleste bedrifter må gå rundt. De restaurantene som frir til foretningsstanden er jeg enig med Rune i at ikke nødvendigvis er de samme som retter seg mot turistene, og om foretningsstanden muliggjør at restuaranten fortsatt er der de få gangene jeg har anledning til å besøke den, så takker jeg både frieriet og foretningsstanden for det.
Jeg er bare opptatt av at innleggene skal være saklige og vil oppfordre folk til å tenke på om det er nødvendig å poste. Når antall innlegg kommer over et visst nivå fremstår det som om folk kaster seg på – omtrent det pressen beskyldes for når de gjør felles sak. Når det er sagt, så er mange av innleggene saklige.
Jeg synes egentlig bare tilsvaret fra Hr. Dybvik her gjør tingene vondt verrre, og enda mer uforståelig. Først ble kokkenes glade dager – og sene kvelder – litt flåsete sammenliknet med flygeledere som iflg. utdanning.no/avinor har en startlønn på kr. 568.100 før eventuell overtid, for så å enda mer flåsete i Dybviks tilsvar bli karakterisert som idealister på linje med redaksjonen i Vinforum. Vel – da er vel også redaksjonen i Vinforum vel bemannet med et ganske lite antall godt voksne menn med svært god økoniomi som har råd til å være idealister, mens de idealistiske kokkene er i aldersgruppen 20 – 35 der de forsøker å etablere seg med bolig, familie og barn! Og selv idealister fortjener vel ferie?
Mulig morsomme stilistiske grep i skrivekunstens navn, men fryktelig respektløst ovenfor en yrkesgruppe som er belastet med mye overtid, svært lange arbeidsdager og relativt dårlige lønnsforhold.
Og ellers, hvem i all verden er “vi”? Redaksjonen i Vinforum??? Eller Dybvik med privat følge, sånn siden “vi” har fødselsdag, “vi” sitter på restaurant i ferien, og “vi” har det for godt i dette landet. Hele inlegget hadde i det minste blitt litt mer troverdig om Ola Dybvik turde å fronte sine egne meninger med et realt “jeg”. Med et såpass rojalt tilsnitt, så blir egentlig hele innlegget “vi” har skrevet bare litt sutrende og latterlige.
Men man kan jo ellers se humoristisk på det, innlegget har jo stått for ukens underholdning i kommentarer på sosiale medier…
“Av innleggene kan man avlede at kokker har krav på ferie, de er underbetalte og jobber ekstremt lange dager. Full forståelse og vår sympati.”
Sympati? Slik jeg forstod det opprinnelige innlegget var det vel beklagelig for dem at de ikke fikk gleden av å underholde “dere”? I fare for å snakke på andres vegne drister jeg meg til å anta at de ville sette enda mer pris på respekt enn sympati. Men i likhet med Westerhaug har jeg vanskelig for se hvordan de har “deres” fulle sympati samtdig som de har de for godt.
“Da må det være idealisme som driver dem, tilsvarende hvordan Vinforum driftes. Men som sikkert t[ilfelle er med restauranteiere, går også vi rundt med drømmer om bedre tider basert på et utvidet forretningskonsept.”
Så nå snakker du om restauranteiere, tidligere snakket du om kokkestanden. Eller mener du som i foregående setninger kokker flest? Kanskje kan “dere” heller skrive et nytt blogginlegg om at det for en kokk med ambisjoner kun finnes idealistisk tilfredstillelse i yrkeslivet? Ja foruten gleden over å kunne bli den utvalgte til å servere “dere” da selvsagt.
“Det synes vi også restaurantbransjen bør gjøre ved ikke bare å fri til forretningsstanden som kunder, men også dra nytte av den økende interesse det er for Norge som turistmål. Når svaret kommer sent skyldes det ferie på en øde øy uten nettilgang”
Ja, men så fint at “dere” gir noen kvalifiserte innspill til uvitende restauranteiere om hvordan de kan drive sin bedrifter bedre og samtidig utøve sin patriotiske plikt ved å representere Norge ovenfor tilreisende. Det setter de nok stor pris på. Og hvis ikke antar jeg i alle fall at “deres” uvitenhed vil få den dypeste sympati.
Som Liz ønsker også jeg et svar på om dette er Dybviks private oppfatning eller om det er Vinforums oppfatning.
Alle som har fulgt Vinbloggen vet at Ola bruker vi-form når han skriver om egne erfaringer og synspunkter. Vinbloggen er til forskjell fra ledere i magasinet ikke uttrykk for en felles redaksjonell linje; den er snarere et format som gir rom for ulike tekstformer, utspill og vurderinger.
Vi har har fri hver helg. Så lenge jeg har tilgang på lesestoff går det greit. Verre er det, som forrige helg, da vi valgte å gå i badstuen uten et blad å lese. Med noe over snittet interesse for det gode liv skulle et utvalgt vinblad få gleden av å ledsage oss i badstuen. Det skulle vise seg lettere tenkt enn gjort. For som redaksjonen av bladet sikkert har uttalt “vi kan ikke kompromisse på kvaliteten på det vi leverer, derfor har vi gjort den vurderingen at vi gir ut færre blader av høy kvalitet, enn mange av dårligere kvalitet.” Slik er tilstanden i verdens beste land, – leve vinjournalistene – gi blaffen i kundene! Og kundene i dette tilfelle er, i overtall, de stakkars leserne som i mange tilfeller nettopp søker Dette vinbladet fordi de følger med på det de skriver, som jo befinner seg i verdenstoppen og de norske journalistene som ditto leder an i Norsk vinpresse.
En oversikt over vinblader solgt hos Narvesen viser at ca ingen (null, nix) kommer ut ukentlig. Blant de bladene som kommer ut ukentlig er de fleste mainstream – slike du finner mange av på dusinet verden over. For noen år siden tilbragte vi fredagskvelden i badstuen, hjemme. Der opplevde vi å ha noe å lese, men heller ikke mer. Kvaliteten på bladet, inkludert reklamen, var til å gremmes av. Min kone tilbød oss en avis, sågar som eneste alternativ – VG (!!!)- mens vi ut av badstuedøren kunne skimte et vinmagasin innpakket i plast.
Nei, vi har det for godt i dette landet – det er både vinjournalister og flygeledere et levende eksempel på!
Hvorfor kan ikke et blad som Vinforum komme ut hver fredag? Det er da nok vin å skrive om, og en viss stolthet og innsats burde vi som kunder kunne kreve. DET hadde passet MIN livsstil…
Etter min mening representer flygeledere og kokker hver sin ende av bortskjemt skalaen. En kjøkkenskjef jeg kjenner sa til meg at når kjøkkenpersonalet får valget mellom enkel, lite arbeidskrevende mat og arbeidskrevende avansert mat, så velger de det mest arbeidskrevende hver gang. De beste restaurantene i Europa har åpningstider som hensyntar personalets behov for fritid. De ønsker ikke å holde åpent med et “b-lag” når “a-laget” må ha fri.
Takk for svar Nils Are.
I dette tilfellet var det faktisk viktig å presisere dette. Normalt skriver Dybvik om saker der vi eller jeg spiller liten rolle, men i dette tilfellet har faktisk mange tolket det som en feiring i regi av Vinforum. Andre som ikke er regulære lesere har antatt at han skriver som redaktør for Vinforum. Jeg må innrømme at jeg ikke var sikker på hva han skrev som.
Nils Are og Sogner tolker nok muligens innlegget helt annerledes enn oss som aldri har møtt Dybvik. For det jeg vet kan han være en hyggelig bestefar uten noen tanker for å såre noen. Desverre er bruken av pluralis majestatis i denne bloggen så ekstrem at de aller fleste ser for seg en person med nesen så høyt til værs at han konkurrerer med SAS i å lage hvite flystriper. Når en rimelig velhavende person skaper denne distansen til leseren og velger å bruke en gruppe mennesker med lav lønn, lang arbeidstid og gjennomsnittsalder på 26 for å bygge opp under at vi har det for godt her i landet siden topprestauranter har stengt på hans bursdag, og “Slik er tilstanden i verdens beste land, – leve kokkestanden, gi blaffen i kundene!”. Ja, da må Dybvik og alle andre i Vinforum forstå at det vil komme kritikk. Toppen var å forsterke kritikken ved å sette kokkene i samme bås som norges definitivt sterkeste pressgruppe. Flygelederne assosieres stor sett med to ord – høy lønn og streik. Jeg tror ingen kokker føler at de hører hjemme der.
Dybviks tilsvar skaper vel heller ikke sympati hos de fleste leserne. Det er forskjell på å ha kun en eneste fast betalt jobb og en fast godt betalt jobb samt en meget tidkrevende og dyr hobby. De aller fleste toppkokker er idealister, men Dybviks sammenligning med Vinforum var noe søkt. Topprestauranter er bedrifter på lik linje med andre bedrifter og skal lovmessig avvikle sin ferie i løpet av året – de har valgt å gjøre dette i den perioden de har minst gjester og må for meg bare fortsette med det – selv om jeg har bursdag 14. juli.
Med fare for å spore litt av – er det greit å hakke på flygelederne? Finnes det en flygeleder i Norges Land som ikke blir pålagt maksimalt lovlig overtid hvert eneste år? Er det vanskelig å forstå at det er et krevende og stressende yrke? Vel får de noen kroner på kontoen hver måned, men det er ikke alltid like relevant når man setter seg ned for å stirre på en dataskjerm i nye tolv timer klokken 04:30 på morgnen på en helligdag.
At en yrkesgruppe er kjent for å streike betyr ikke det samme som at de er usedvanlig sutrete. Restaurantarbeidere hadde nok streiket oftere hvis de kunne nyte samme effekt av det som flygelederne – eller de helsikes grådige barnehagetantene – if you catch my drift…
Man lurer litt på hva man skal si, mye er allerede sagt i kommentarene over.
Veldig rart og overraskende at en i Dybviks posisjon ikke har større innsikt og forståelse enn dette…
Ta deg en bolle a!! Ville heller bekymret meg for at legekontoret mitt er sommerstengt, enn at favorittrestauranten min er det…
Nyter ferien min med god samvittighet, og ler av sånne som deg!
Ja huff og huff, dette er jammen provoserande! Og Noreg skal liksom vera verdas beste land. Nei det seier eg deg, at ikkje favorittrestauranten er open i juli, det er verre enn krig og svolt!!!11
Jeg har flyktig gått igjennom alle fine formuleringer over her, men går kort og greit rett på innlegget til Hr.Dybvik. Igjennom mine snart 35 år som restaurant arbeider føler jeg å ha bakgrunn for å vurdere utspillet. Jeg hopper lett over selvskrytet og forventningene.
Bent Stiansen blir referert til og hva Bent sier her er dagens situasjon. Mange Restauranter i Norge er små enheter med høyt kvalifisert personale, som bruker uker, måneder på å utvikle og gjennomføre menyer innen for bedriftens profil. For å få en økonomisk drift har vi ofte en arbeidende leder, en kjøkken/sousjef, et par kokker eller kansje bare et par lærlinger.Arbeidstid fra 11-23 og gjerne 6 dager i uka.
Jeg forlanger ikke at hvermannsen har innsikt i hva som rører seg bak på kjøkkenet eller innsatsen til servitørene.
Det er derfor først her i innlegget jeg begynner å bli forbannet og lurer på hvem denne tullingen er. Kundene våre betrakter vi som de beste, dyktiske og viktigste menneskene som beveger seg inn på vårt spisested. Når en kunde velger å bruke tid, penger og ofte legger prestisje i et besøk hos oss fortjener gjesten respekt og å bli ivaretatt. Kansje er det kunder som besøker oss 10-12 ganger i året.
Aldri om Hr. Dybvik hadde vært fornøyd om hans faste servitør eller kokk på hans stamsted plutselig ikke var der og stedfortrederen ikke like elegant kunne svare på mat eller vin. Så å hevde at vi kokker gir blaffen i kundene er vel så langt på jordet det går å komme.
Resten av innlegget er jo bare svada og bærer preg av agurktid så det får passere i stillhet.