Da vi for noen år siden reiste New Zealand fra nord til sør på en tur i regi av Circle of Wine Writers ble vi slått av hvor stolte vinbøndene var av sin vinproduksjon.
Gradvis forsto vi hvorfor – de var alle som en opptatt av en bærekraftig vinproduksjon. Om det var idealisme som lÃ¥ bak, skal være usagt. For svaret fikk vi etter hvert. Like forut for vÃ¥rt besøk i landet hadde newzealandsk vin møtt kraftig motbør i europeiske markeder, sterkt understøttet av miljøorganisasjoner som kjempet mot den globale oppvarmingen. Derfor oppfordret de samme organisasjonene vininteresserte til Ã¥ handle kortreiste viner, hvilket i praksis betød europeiske viner. Samtidig som de ønsket Ã¥ boikotte viner fra fjerntliggende omrÃ¥der som etterlot seg et karbonavtrykk av dimensjoner, som resultat av frakten pÃ¥ skip over en sÃ¥ lang distanse. Stilt overfor slike trusler svarte de newzealandske vinprodusentene med Ã¥ legge om produksjonen i økologisk og gradvis biodynamisk retning, hvorved karbonavtrykket i vingÃ¥rden ble redusert til et minimum. Dette skulle oppveie det nevnte avtrykket fra frakten over halve jordkloden. Da vi ved reisens slutt, i Queenstown pÃ¥ Sørøya, var tilstede pÃ¥ utdeling av priser til de beste vinene i forskjellige kategorier, var klassen “Beste bærekraftige vin” den nominelt langt største klassen og den klassen som fikk størst medieoppmerksomhet.
Nå kjenner vi ikke salgstallene for newzealandske viner i Europa, men skulle det norske markedet være representativt snakker vi vel om en nærmest eksplosiv økning. Det skulle ikke forundre oss om noe av den samme motivasjonen ligger bak den chilenske vinprodusenten Concha y Toro som reklamerer med at en av deres viner, Sunrise, nå er 100 prosent karbonnøytral. En av årsakene til dette er at vinen tappes på flasker som er 14 prosent lettere enn vanlige flasker, hvilket for Sunrise’ tilfelle sparer miljøet for 11,8 tonn glassavfall i året og hindrer hele 2,6 tonn CO2 fra å slippe ut i atmosfæren på grunn av redusert transportvekt.
La derfor budskapet allerede nÃ¥ gÃ¥ ut om den internasjonale organisasjonen av biodynamiske vinprodusenter “Renaissance des Appelations” som besøker Oslo i august, hvor 54 produsenter tilbyr smaksprøver – til beste for miljøet!
Ola Dybvik
kommentarer (1)
|
|||||||
|
|
|||||||
Ville bare minne om at “biodynamisk” er et registrert varemerke tilhørende organisasjonen Demeter. Ordet biodynamisk kan ikke brukes lovlig i etiketter eller brosjyrer av produsenter som ikke er Demeter-sertifisert (selvom dette ofte forekommer, spesielt i brosjyrer og pÃ¥ nettsider). De færreste medlemmene av Renaissance er sertifiserte Demeter-medlemmer (noen er). Renaissance oppfattes ofte som “biodynamisk” fordi stifteren Nicolas Joly bruker ordet sÃ¥ mye.
Renaissance er en av de to største organisasjonene for egenerklærte naturvinprodusenter (den andre er VinNatur, og flere produsenter er medlemmer av begge). I begge grupperingene er de aller fleste medlemmene franske og italienske, med en klar overvekt av franske i Renaissance og italienske i VinNatur. Renaissance har et åpnere regelverk, mer basert på egenerklæringer og forbrødring, mens VinNatur har et strengere, mer spesifikt regelverk med jevnlig analyse av medlemmenes viner, og en mer despotisk leder av organisasjonen (Angiolino Maule).
De aller fleste av disse produsentene (i begge organisasjoner) vil si at de bruker “biodynamiske prinsipper” i sitt landbruk og sin vinproduksjon, men ganske fÃ¥ av dem har interesse av Demeter-sertifisering. De fleste av dem gÃ¥r lenger enn hva Demeter foreskriver, f.eks. er sÃ¥ og si all vin de lager spontanfermentert, det brukes ikke gjærnæring, enzymer, klaringssubstanser eller mikrofiltrering. Demeter har ingen begrensing pÃ¥ bruk av selektert gjær (bortsett fra at man ikke skal bruke genmodifiserte gjær), eller de andre metodene nevnt over. Sertifisering oppfattes dermed av de fleste produsenter i Renaissance og VinNatur som Ã¥ sette seg i kategori med produsenter som bruker metoder de selv ikke vil, og dette ønsker de selvfølgelig ikke.