Vin kan kategoriseres på så mange måter. Rød, oransje, rosa og hvit er en måte å gjøre det på. Land og regioner en annen. Ser vi på Vinmonopolets praksis er nettopp farge og opphavssted de to viktigste. Deretter kommer pris og så et par mindre objektive kriterier som hva vinen passer til og fylde. For noen hvitvinskategorier er også restsødme et avgjørende parameter.

Men dette er relativt. Man skal ikke lenger enn til Sverige før man må forholde seg til andre kategoriseringer. I en vanlig butikk må man dechifferere hva som skjuler seg bak �kryddiga & mustiga� og forstå hvordan disse skiller seg fra de �fruktiga & smakrika� ettersom disse svenske merksnodighetene går foran land.

Sommerstid merker jeg at alder og modningsgrad kommer høyt opp på listen over kriterier som styrer egne vinvalg. Ett eksempel: Røde burgundere åpner jeg året rundt, men det er en klar tendens til at jeg åpner yngre og ferskere viner om sommeren og modnere viner om vinteren.

Det er sikkert mange grunner til at det er slik. Om sommeren er maten frisk og lett, og da passer det bedre med yngre viner med ekspressiv fruktighet og frisk syrlighet. Omvendt passer sekundær- og tertiæraromaer bedre høst og vinter, ettersom disse korresponderer med sopptid, kraftigere sauser og tyngre retter. Men også uten mat er det som om kroppen forteller meg at det passer bedre med en saftig og sjenerøs ungflaske, enn en mer fordringsfull, kompleks og voksen burgunder.

En annen forklaring er at det er vanskelig å få optimale smakeforhold om sommeren; glass og flasker blir fort for varme. Mitt mottrekk er å avkjøle vinene mer enn normalt, slik at vinen er kaldere når den helles i glasset enn det som er optimalt. Dette taler for å velge ungt; unge burgundere er mer robuste og tåler lave temperaturer og temperatursvingninger bedre enn gamlinger. Det har også betydning at jeg ønsker å åpne flasker som jeg gjennom lagring har fått høye forventninger til under optimale forhold.

Kanskje koker alt dette ned til noe som er det nærmeste jeg kommer et berøringspunkt med vinfolk som lar Thuns hokuspokus-kalender styre hvilke dager de skal åpne sine beste flasker. Vår og sommer er blomstertid, da åpner jeg flaskene jeg forventer florale og ekspressive aromabilder av, eksempelvis røde burgundere fra 2007. Høst og vinter er nedfalls- og dvaletid, da foretrekker jeg viner som korresponderer med dette. Det bor visst en slags holist også i meg.

Nils Are Økland