Verdens beste sushibar

Publisert  21.05.2012 kl 13:10

I mai har den kritikerroste dokumentarfilmen Jiro dreams of sushi vært månedens film på Cinemateket i Oslo. Filmen handler om Jiro Ono som i en alder av 85 er verdens eldste kokk med tre stjerner i Michelin-guiden. Den viser hvor krevende det er å martres av ambisjoner om det perfekte. På tross av at Jiro har kone og to sønner, har han gjennom et langt liv tilbrakt hver eneste dag, fra morgen til kveld, i den spartanske restauranten som ligger i et kjøpesenter. Og idet filmen lages er det uaktuelt å tre til side slik at sønnen – som har passert 50 og jobber sammen med ham i restauranten – kan overta.

Filmen viser enkelheten i sushi, men også hvilken perfeksjonisme som er forutsetningen for at maten kan presenteres så enkelt. Alt fra den grundige utvelgelsen av råvarer på fiskemarkedet i Tokyo til kokingen av risen.

I løpet av filmen blir vi kjent med en lærling som først etter ti års hardt arbeid med å behandle fisk får lage omelett. Jiro reflekterer da også over hvorfor det er så vanskelig å få lærlinger: Unge i dag vil jobbe minst mulig, ha mest mulig fritid og mest mulig penger. Det er uforenlig med å bli sushimester, ettersom man da må ha motsatt ethos: Jobbe mest mulig og ikke bry seg om fritid eller penger.

Filmen tar også opp overfiske, at det blir stadig mindre av den aller beste fisken. Mens sushi tidligere var noe som kun ble spist på enkelte spesialiserte steder i Japan, er det i dag blitt rimelig fastfood i hele den vestlige verden. Og det er ikke nok kvalitetsfisk til å dekke etterspørselen. Underteksten er at man kanskje burde spise sushi sjeldnere, og at den burde lages skikkelig når den først skal spises.

Et måltid hos Jiro koster drøye to tusen kroner, og kan i følge filmen gjøres unna på et kvarter dersom man spiser raskt – opp mot to timer dersom man spiser sent. For alle som ikke har muligheten til å spise på Jiro er filmen en fantastisk erstatning. Nærbildene av maten i slow motion gjør at man nærmest kan fornemme teksturen i hver enkelt sushibit. Denne filmen er så nær du kan komme en smaksopplevelse uten å putte noe i munnen.

I serien Mat på film som fortsetter i juni viser Cinemateket åtte filmer som har mat som tema.

Nils Are Økland

 

  1. Jo Rodin sier:

    Ser frem til å se filmen – Jiro-opplevelsen i det virkelige liv var interessant:

    Det var vanskelig – selv med Tokyo hotellets hjelp – å få bestilt på de tre-stjernene vi hadde sett oss ut, herunder Jiro. Ikke fordi det var fullt, men fordi vi var utlendinger.

    Vi endte med å hyre en japansk translatør her i Oslo, slik at vi selv hadde en viss kontroll over kommunikasjonen. Hun lyktes – etter hvert – med å få bord (dvs ”plass”) hos de andre, men Jiro forble meget vanskelig. Han hadde generell mistro til utlendinger, ville ikke ta reservasjoner fra utlendinger som kom uten japanere (de var troendes til ikke å møte opp – typisk vestlig påfunn, mente han – dessuten snakket de ikke japansk, og laget bare kaos…) osv.

    Det endte med at vi for å komme til Jiro måtte hyre en lokal guide i Tokyo, som både kunne være med, og som også kunne innestå for at vi ville møte opp og oppføre oss pent, og som kunne oversette, slik at Jiro og hans folk ikke ble belemret med oss…..

    Dermed ble det slik at vi både betalte guiden for 4 timers «guiding» samt for hennes måltid (og gratis var det ikke). Jiro (og hans folk) var arrogante, og så knapt på oss, men uttrykte til guiden overraskelse over hvor mye energi vi hadde lagt i å komme dit. De 2.45 timene som ble til overs brukte hun på å guide oss litt rundt i byen…

    Både oversetteren og guiden var helt over seg over at vi skulle til den store nasjonalhelten Jiro, og guiden var overlykkelig over å få komme til ham – det hadde hun aldri trodd hun skulle få gjøre…(og hun var ellers en saklig og rolig dame på rundt 50, som hadde bodd en del år i USA og England). Oversetteren syntes det var stort bare å få snakke med ham personlig… Og la det være sagt: Jiro oppførte seg i pakt med heltdyrekelsen!

    Jiro måltidet ble (negativt) preget av forhåndsstyret og deres meget arrogante oppførsel på stedet. Uten å gå i detaljer så opplevde vi sushi konkurrenten Mizutani som et langt mer interessant måltid matmessig, og det ble en bedre opplevelse totalt sett, fordi de også gikk et lite skritt for å inkludere oss på tross av språkbarrieren (bl a ved å ha en bok med bilder og navn på fisk etc – på engelsk – som de viste oss). I tillegg så virket det som Mizutani syntes det var hyggelig med gjester…

  2. Kostelig lesning!
    Har selv vært borti en del aparte prosesser for å få bord på restaurant, men aldri noe så vilt som dette. Ser på http://www.andyhayler.com at flere har blitt skuffet hos Jiro – mye på grunn av hans motvilje mot ikke-japanske gjester.

  3. Knut Kleiven sier:

    Andre resturanttips, Rodin?
    Det kan gjerne vere i Tokyo men også i Kyoto eller Hiroshima.
    Jiro trur eg kan få seile sin eigen sjø for min del.

Del saken på   Facebook