Stillehavet og Nord-Amerika ligger på to ulike jordplater. Disse jordplatene har gjennom millioner av år gnuret og gnisset på hverandre, resultatet er en forkastning som er synlig med det blotte øyet der den ligger som en slags ryggrad som strekker seg hundrevis av kilometer langs vestkysten av USA. Verdens mest omtalte forkastning har til og med et eget navn, San Andreas Fault. Med ujevne mellomrom har de horisontale bevegelsene til jordplatene ført til forferdelige jordskjelv. Omtrent midt oppå selve forkastningen, i nærheten av Fort Ross, ligger Hirsch Vineyards.

For San Andreas-forkastningen har ikke bare bidratt til naturkatastrofer, den har også sørget for å lage det som muligens er det mest komplekse og interessante jordsmonn for vitikultur i hele Den nye verden. Innenfor et avgrenset område finnes et stort geologisk mangfold, som både gjør det krevende og stimulerende å forløse terroirets potensiale. Davis Hirsch sier det slik: This means that vine ‘A’ may be in a well drained sandstone that holds little water, conducive to slow growth and even ripening, but vine ‘B’, a few yards away, is in a high magnesium, heavy clay that has very high water retention and consequently grows a vine with high vegetative vigor and uneven ripening.

Jeg har opp gjennom årene smakt en rekke pinot noir-viner fra Hirsch. Men disse har – inntil Hirsch Vineyards i fjor ble tilgjengelig via Vinmonopolet – uten unntak blitt laget av andre vinmakere som Williams-Selyem, Littorai, Kistler og Liocco. Fra 1980 til 2002 konsentrerte David Hirsch seg om å dyrke best mulige druer; han var den første som plantet vinstokker i denne delen av California. Og de første årene etter tusenårsskiftet var vinmakingen først og fremst motivert av ønsket om å forstå den spesielle geologien enda bedre. Men etter at Hirsch ansatte Ross Cobb som vinmaker i 2009 (tidligere Flowers og Williams-Selyem), har vinene signert Hirsch Vineyards fått et gjennombrudd.

Vinmarkens høye status blant de fremste pinot-vinmakerne i California er forståelig. Skjønt, det er litt drøyt å kalle Hirsch en vinmark. Området hvor alle de små parsellene ligger og som tilsammen utgjør ca 30 hektar, strekker seg ut over et areal på størrelse med en kommune i Burgund! Og ettersom det er så store individuelle forskjeller mellom de ulike parsellene, kan vinene framstå svært forskjellig. Fortsatt selges en betydelig del av druematerialet til andre produsenter. At både Kistler og Williams-Selyem har laget Hirsch-viner i en opulent stil, svært ulik det delikate uttrykket til Liocco, Littorai og Cobbs Hirsch-viner, har forsterket dette. Men nettopp fordi Hirsch er delt opp i mange parseller som tolkes av ulike vinmakere, er dette et av de beste eksemplene i California på en burgundliknende produksjonsstruktur. Det er ikke bare den særpregede forkastningsgeologien Hirsch har felles med sentral-Burgund.

I forrige uke var Jasmine Hirsch i Oslo og presenterte sine viner. Ved siden av San Andreas Fault 2009, som finnes på Vinmonopolet, hadde hun med West Ridge 2009, Estate Reserve 2009 og San Andreas Fault 2007.

Hirsch har mer enn 60 ulike parseller som plukkes og vinifiseres separat. Huset bedriver en klassisk forstyrr minst mulig -vinifikasjon. Så snart druene er plukket, blir de kjølt ned, sortert og avstilket. Hver eneste drue sjekkes etter avstilking. Hirsch har flere titalls små, åpne tanker som samsvarer med størrelsen på de enkelte vingårdene, slik at frukt fra ett felt ikke blandes med annen frukt. Etter gjæring blir vinen lagret i franske eikefat, hvor den får ligge helt i ro fram til tapping. Mens 2007-årgangen hadde 50 prosent nye fat, fikk 2009-årgangen 30 prosent nye fat.

Alle vinene til Hirsch smaker friskt, det er som om man fornemmer nærheten til Stillehavet og det typiske kystklimaet i vinene. De har en særegen saltmineralitet som står i en tiltalende kontrast til den sødmefulle og saftige bringebærfruktigheten. San Andreas Fault 2007, fra en årgang som klimatisk var ganske lik 2009, framsto som tyngre og mer fatpreget enn 2009. West Ridge, laget av druer fra tre utvalgte parseller på vestsiden av eiendommen, var hakket bedre enn San Andreas Fault fra samme år; en kjøligere fruktprofil, mer framtredende mineralitet og lavere alkoholnivå (12,9 %) bidro til et presist og rent aromabilde. Reserve 2009 består av de beste fatene fra hele eiendommen. Disse vinifiseres helt likt de øvrige fatene som blir til San Andreas Fault. Men vinen er tettere og har en anelse søtere frukt. Er det noe disse vinene ikke trenger, så er det mer sødme.

Jeg mener San Andreas Fault 2009 er et godt kjøp og verd en anbefaling for alle som er interessert i å smake pinot noir fra andre steder enn Burgund. Vinen ble nylig satt ned 30 kroner og koster nå omtrent det samme i Norge som på vingården. Vurdert opp mot alternativene – og hva Hirsch-viner koster fra andre produsenter som lager dårligere versjoner – er prisen på kr 370 svært gunstig. Jasmine Hirsch sa at huset vil fortsette å strebe mot lavere alkoholnivåer og mindre bruk av nye fat. Er du interessert i pinot noir er dette en adresse å følge med på.

Nils Are Økland