Viner i forandring

Publisert  16.04.2012 kl 14:25

Viner forandrer seg. I de aller fleste vinomr√•dene har det skjedd omfattende endringer i l√łpet av de siste 20 √•rene. B√•de klima, kunnskap, ideologi, teknologi, √łkonomi og trender er endringsfaktorer som bidrar til at vinene som lages i dag har et annet uttrykk enn de hadde p√• begynnelsen av 90-tallet. Nettopp det at vinstiler hele tiden er i endring, gj√łr det krevende √• v√¶re b√•de formidler og forbruker. Idet man trodde man hadde et overblikk over et bestemt omr√•de, viser det seg at dette m√• justeres og oppdateres. Og ettersom det blir stadig flere kvalitetsomr√•der som endrer seg i ulike retninger sier det seg selv at det ikke er mulig √• v√¶re oppdatert p√• alle omr√•der samtidig.

Det som ytterligere forvansker bildet for forbrukerne, er at det tar tid fra formidlerne ser de f√łrste tegnene til at en bestemt vinstil forandrer seg og til endringene blir s√• gjennomgripende at man omtaler den nye stilen som den hegemoniske. Dermed kan den gjengse oppfatningen av vinstilen i et omr√•de ofte v√¶re mer treffende for hvordan vinene var for 10 √•r siden enn hvordan de er i dag. Selv 30 √•r etter kvalitetsrevolusjonen i Toscana kunne man i Norge lese artikler om chianti i dagspressen som innledet med √• referere til det utdaterte bildet av tynne og sure viner i bastflasker.

En av kategoriene som har forandret seg mest de siste 15 √•rene er hvite burgundere. Spesielt vinene fra Meursault. Inntil relativt nylig var det store flertallet av disse vinene preget av stor, moden frukt. I kombinasjon med en h√ły andel nye fat f√łrte dette til en opulent og fet stil. Meursault var adressen til store, fl√łtepregede og tunge hvitviner.

I dag preges stadig flere viner av frisk syre, transparens og mineralitet. Ledende produsenter som Roulot, Buisson-Charles, Antoine Jobard og Mikulski har gjennom flere √•r kun brukt en liten andel nye fat. Da jeg nylig smakte et titalls produsenter fra kommunen under Les Grands Jours de Bourgogne, registrerte jeg at s√• mange lager viner i en slankere stil at det er grunnlag for √• si at det er dette som n√• er den typiske stilen i Meursault. Meursault-klisjeene med tunge mandel- og fl√łtedominerte aromabilder er pass√©. Det som har skjedd er nok at de ledende produsentenes mer transparente viner har inspirert kommunenaboene til √• justere kursen.

Tendensen er nesten like sterk i det s√łrlige Burgund. Det er ikke lenge siden jeg ans√• viner fra appellasjoner som Saint Veran og Pouilly Fuiss√© som lite attraktive, ettersom vinene var store, tunge, fatpregede og manglet friskhet og syre. I dag er vinstilen annerledes; vinene er friskere, mer disiplinerte og mindre fatpregede.

Det at vinkategorier hele tiden er i endring gj√łr det mer krevende √• holde p√• med vin ‚Äď b√•de for amat√łrer og profesjonelle. Men det gir oss ogs√• mer √• utforske og diskutere. Ettersom hver vinkategori stadig m√• analyseres og fortolkes, er behovet for levende tolkningsfellesskap st√łrre enn noen gang.

Nils Are √ėkland

 

  1. Kim Aanerud sier:

    Buisson-Charles er vel ikke en ledende produsent i meursault ?

  2. Jeg har smakt for f√• flasker til at jeg har en bastant egen vurdering av om Buisson-Charles tilh√łrer de absolutt ledende produsentene i kommunen. Men Meadows gir Buisson-Charles gjennomg√•ende sv√¶rt positiv vurdering ‚Äď de siste √•rene er produsenten if√łlge ham blant de aller beste i Meursault.

Del saken på   Facebook