Viner i forandring

Publisert  16.04.2012 kl 14:25

Viner forandrer seg. I de aller fleste vinområdene har det skjedd omfattende endringer i løpet av de siste 20 årene. Både klima, kunnskap, ideologi, teknologi, økonomi og trender er endringsfaktorer som bidrar til at vinene som lages i dag har et annet uttrykk enn de hadde på begynnelsen av 90-tallet. Nettopp det at vinstiler hele tiden er i endring, gjør det krevende å være både formidler og forbruker. Idet man trodde man hadde et overblikk over et bestemt område, viser det seg at dette må justeres og oppdateres. Og ettersom det blir stadig flere kvalitetsområder som endrer seg i ulike retninger sier det seg selv at det ikke er mulig å være oppdatert på alle områder samtidig.

Det som ytterligere forvansker bildet for forbrukerne, er at det tar tid fra formidlerne ser de første tegnene til at en bestemt vinstil forandrer seg og til endringene blir så gjennomgripende at man omtaler den nye stilen som den hegemoniske. Dermed kan den gjengse oppfatningen av vinstilen i et område ofte være mer treffende for hvordan vinene var for 10 år siden enn hvordan de er i dag. Selv 30 år etter kvalitetsrevolusjonen i Toscana kunne man i Norge lese artikler om chianti i dagspressen som innledet med å referere til det utdaterte bildet av tynne og sure viner i bastflasker.

En av kategoriene som har forandret seg mest de siste 15 årene er hvite burgundere. Spesielt vinene fra Meursault. Inntil relativt nylig var det store flertallet av disse vinene preget av stor, moden frukt. I kombinasjon med en høy andel nye fat førte dette til en opulent og fet stil. Meursault var adressen til store, fløtepregede og tunge hvitviner.

I dag preges stadig flere viner av frisk syre, transparens og mineralitet. Ledende produsenter som Roulot, Buisson-Charles, Antoine Jobard og Mikulski har gjennom flere år kun brukt en liten andel nye fat. Da jeg nylig smakte et titalls produsenter fra kommunen under Les Grands Jours de Bourgogne, registrerte jeg at så mange lager viner i en slankere stil at det er grunnlag for å si at det er dette som nå er den typiske stilen i Meursault. Meursault-klisjeene med tunge mandel- og fløtedominerte aromabilder er passé. Det som har skjedd er nok at de ledende produsentenes mer transparente viner har inspirert kommunenaboene til å justere kursen.

Tendensen er nesten like sterk i det sørlige Burgund. Det er ikke lenge siden jeg anså viner fra appellasjoner som Saint Veran og Pouilly Fuissé som lite attraktive, ettersom vinene var store, tunge, fatpregede og manglet friskhet og syre. I dag er vinstilen annerledes; vinene er friskere, mer disiplinerte og mindre fatpregede.

Det at vinkategorier hele tiden er i endring gjør det mer krevende å holde på med vin – både for amatører og profesjonelle. Men det gir oss også mer å utforske og diskutere. Ettersom hver vinkategori stadig må analyseres og fortolkes, er behovet for levende tolkningsfellesskap større enn noen gang.

Nils Are Økland

 

  1. Kim Aanerud sier:

    Buisson-Charles er vel ikke en ledende produsent i meursault ?

  2. Jeg har smakt for få flasker til at jeg har en bastant egen vurdering av om Buisson-Charles tilhører de absolutt ledende produsentene i kommunen. Men Meadows gir Buisson-Charles gjennomgående svært positiv vurdering – de siste årene er produsenten ifølge ham blant de aller beste i Meursault.

Del saken på   Facebook