Viner i forandring

Publisert  16.04.2012 kl 14:25

Viner forandrer seg. I de aller fleste vinomrÄdene har det skjedd omfattende endringer i lÞpet av de siste 20 Ärene. BÄde klima, kunnskap, ideologi, teknologi, Þkonomi og trender er endringsfaktorer som bidrar til at vinene som lages i dag har et annet uttrykk enn de hadde pÄ begynnelsen av 90-tallet. Nettopp det at vinstiler hele tiden er i endring, gjÞr det krevende Ä vÊre bÄde formidler og forbruker. Idet man trodde man hadde et overblikk over et bestemt omrÄde, viser det seg at dette mÄ justeres og oppdateres. Og ettersom det blir stadig flere kvalitetsomrÄder som endrer seg i ulike retninger sier det seg selv at det ikke er mulig Ä vÊre oppdatert pÄ alle omrÄder samtidig.

Det som ytterligere forvansker bildet for forbrukerne, er at det tar tid fra formidlerne ser de fÞrste tegnene til at en bestemt vinstil forandrer seg og til endringene blir sÄ gjennomgripende at man omtaler den nye stilen som den hegemoniske. Dermed kan den gjengse oppfatningen av vinstilen i et omrÄde ofte vÊre mer treffende for hvordan vinene var for 10 Är siden enn hvordan de er i dag. Selv 30 Är etter kvalitetsrevolusjonen i Toscana kunne man i Norge lese artikler om chianti i dagspressen som innledet med Ä referere til det utdaterte bildet av tynne og sure viner i bastflasker.

En av kategoriene som har forandret seg mest de siste 15 Ă„rene er hvite burgundere. Spesielt vinene fra Meursault. Inntil relativt nylig var det store flertallet av disse vinene preget av stor, moden frukt. I kombinasjon med en hĂžy andel nye fat fĂžrte dette til en opulent og fet stil. Meursault var adressen til store, flĂžtepregede og tunge hvitviner.

I dag preges stadig flere viner av frisk syre, transparens og mineralitet. Ledende produsenter som Roulot, Buisson-Charles, Antoine Jobard og Mikulski har gjennom flere Är kun brukt en liten andel nye fat. Da jeg nylig smakte et titalls produsenter fra kommunen under Les Grands Jours de Bourgogne, registrerte jeg at sÄ mange lager viner i en slankere stil at det er grunnlag for Ä si at det er dette som nÄ er den typiske stilen i Meursault. Meursault-klisjeene med tunge mandel- og flÞtedominerte aromabilder er passé. Det som har skjedd er nok at de ledende produsentenes mer transparente viner har inspirert kommunenaboene til Ä justere kursen.

Tendensen er nesten like sterk i det sÞrlige Burgund. Det er ikke lenge siden jeg ansÄ viner fra appellasjoner som Saint Veran og Pouilly Fuissé som lite attraktive, ettersom vinene var store, tunge, fatpregede og manglet friskhet og syre. I dag er vinstilen annerledes; vinene er friskere, mer disiplinerte og mindre fatpregede.

Det at vinkategorier hele tiden er i endring gjĂžr det mer krevende Ă„ holde pĂ„ med vin – bĂ„de for amatĂžrer og profesjonelle. Men det gir oss ogsĂ„ mer Ă„ utforske og diskutere. Ettersom hver vinkategori stadig mĂ„ analyseres og fortolkes, er behovet for levende tolkningsfellesskap stĂžrre enn noen gang.

Nils Are Økland

 

  1. Kim Aanerud sier:

    Buisson-Charles er vel ikke en ledende produsent i meursault ?

  2. Jeg har smakt for fĂ„ flasker til at jeg har en bastant egen vurdering av om Buisson-Charles tilhĂžrer de absolutt ledende produsentene i kommunen. Men Meadows gir Buisson-Charles gjennomgĂ„ende svĂŠrt positiv vurdering – de siste Ă„rene er produsenten ifĂžlge ham blant de aller beste i Meursault.

Del saken på   Facebook