En hyllest til husvinen

Publisert  5.04.2011 kl 10:24

Det er godt å komme hjem etter lang tids reise. De nære tingene er aller best: Ingen seng kan måle seg med den som finnes i tredje etasje bakenfor murveggene i den gule funkisgården på Frognerklippen. Den beste maten vi kan lage – den lager vi på kjøkkenet vegg i vegg. Å komme hjem, er også å komme hjem til egen husvin.

Det å ha en god husvin er undervurdert. De fleste snakker mest om de beste vinene de drikker. Men hvis man drikker fem hverdagsviner for hver lørdagsvin, er det nivået på hverdagsvinene som sier mest om livskvaliteten.

Min hverdagsvin er Burguets Les Pince Vin. Det er en enkelmarks regionalburgunder fra hjertet i Gevrey-Chambertin. Jeg har aldri fått en god forklaring på hvordan det kan ha seg at en enkelmarksvin midt i Gevrey ikke har kommunestatus. Selv ikke importøren vet svaret. Men det kan også være det samme. Kanskje er den pussige klassifiseringen grunnen til at vinen er priset lavt nok til å komme inn under prisgrensen for husviner.

Les Pince Vin er en transparent Cote de Nuits – fraværet av muskler gjør at den viser fram jord og druefrukt på en klar måte. Vinen har på sett og vis blitt min skalaøvelse når det gjelder å forstå Burgund. Jeg spiller meg gjennom de samme notene uke etter uke. Og hver gang er det variasjoner og oppdagelser av små nyanser innenfor et tema jeg etter hvert kan utenat. Det er gjennom denne vinen jeg blir kjent med nye årganger. Det er denne vinen som lærer meg hvordan årgangene utvikler seg de første årene etter tapping. Pince Vin er rett og slett blitt referansestandard for alt jeg drikker fra Burgund under kr 450.

Jeg har fulgt vinen fra og med 99-årgangen. Pince Vin speiler hver årgang på en overfølsom måte, men trenger også urimelig lang tid til å være en regionalburgunder. Jeg har fremdeles et par flasker igjen av 99-årgangen, og de er bedre enn noensinne. 2002 er så fersk at den må ha et par timer i karaffel for å åpne seg. 2003 er et mesterstykke – en imponerende vin som beviser på at dette er årgangen hvor de lavere nivåene kan være vel så gode som de høye. 2004 er jeg foreløpig ikke på talefot med. Men i trofasthet har jeg kjøpt et betydelig antall – jeg har tillit til at også denne årgangen vil gå seg til etter hvert. Når 2005 kommer i løpet av høsten, ja, da blir det feiring i heimen.

Hva skal til for å få status som husvin? En kasse i året – eller tre? Hvilke husviner har dere?

 

  1. Arnt Egil Nordlien sier:

    Jeg er for rastløs til å kjøpe inn mange kasser av samme vin, selv en husvin. Hvis jeg skal velge noen akkurat nå må jeg slå et slag for Rosso di Valtellina Perlavilla 2004 fra Tona. Tona har alltid satset på pignola-druen, men har gått på nederlag etter nederlag i DOC-reglene. Vinen er derfor nå kun rosso og priset deretter. Kvaliteten er derimot ekvivalent med de beste Valtellina superiore. Den står ikke i listene men er tilgjengelig i Norge pr dato. Merkelig forresten at ingen vinskribenter har merket seg denne. Eller ser Marcillac’en til Domaine du Cros et funn til prisen.

    arnt egil nordlien
    http://www.vinduet.org/

  2. Thomas Vordal sier:

    Breuers Rüdesheim Estate Riesling (1999 årgangen?) var vinen som åpnet mine øyne for tørr, tysk riesling, og ble raskt «min» vin.

    Innimellom plukker jeg med en flaske i samme prisklasse fra andre produsenter som f.eks. Leitz eller Bürklin-Wolf, men ingenting når opp i konkurranse med Breuer. Kanskje har jeg skylapper, men slik er det vel med kjente og kjære viner?

  3. Thomas Andersen sier:

    Jeg har hatt flere «husviner». Det startet med Dr. Loosens vanlige Kabinett, og har vel nå gått over til å få mer smaken på tørr riesling. Trimbachs standardriesling synes jeg er et godt kjøp.

    På den røde siden kjøpte jeg før inn mye av Ch. Musars andrevin, Hochar Pere et Fils. I dag bruker jeg Vajras Langhe Rosso.

  4. kim aanerud sier:

    til å drikke samme vin..…
    er mitt motto. Ender alltid opp i et stort dilemma når jeg rasker til meg flasker fra Vinmonopolets hyller. Skal jeg velge den type vin som jeg liker og ”er safe” , eller skal jeg prøve en ny produsent eller en hvitvin fra Hellas ?
    De fleste ganger ender jeg opp med sistnevnte, i de senere år har det kommet såpass mye spennende nye ting at det jo bare må prøves !
    Denne nysgjerrigheten mener jeg er helt essensielt for en virkelig vinentusiast.
    Går du alltid for det trygge vil du aldri utvide din vinhorisont.
    Noen venner vi har er alltid overmåtelig spente når de inviterer oss på middag.
    De vet jeg er over gjennomsnittet interessert i vin og har de siste 5 årene servert Argento Bonarda som de synes er et supert kjøp, de har t.o.m. sluppet seg skikkelig løs og av og til kjøpt Argento Malbec !
    Etter å ha gitt de en masse vintips har de nå endelig skiftet merke til Vajra Lange Rosso. De synes nok den er litt dyr, men jeg må nok belage meg på å få den servert i 4 år til !
    Endelig bra at jeg fremdeles får lov å ta med noen flasker så husvinen ikke blir for populær !

    Rødvinsekretær Vinklubben Kåte Rhoner

  5. Karl Kristian Bjørnland sier:

    Jeg skrev dette inlegget for snart etpar uker siden, men det ble ikke registrert.
    Vi har to viner som har fulgt oss i mange år. På den hvite siden er det Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr kabinett. Jevn god kvalitet år etter år. Det ligger fortsatt en flaske igjen fra årgang 1995 i vinskapet. Da jeg smakte den nest siste ifjor var den fantastisk. Som en munnfull solskinn med petroleum over. Den siste går i sommer. Terrassevin, reker, asiatisk, bra til mye. På den røde siden er det Fenocchio sin Barbera d’Alba superiore Bussia Sottana som følger oss. År ut og år inn er den nydelig. Fantastisk matvin, men også god til filosofering. Tidligere var den ufiltrert, nå tror jeg den filtreres, men fortsatt like god. I dagens marked hvor alle til enhver tid må finne noe nytt å skrive om er det godt å ha husvinene. De kan også brukes til å bli kjent med vinskribentene. Når vi kjenner vinene kan vi sammenlikne med hva skribentene finner og utfra det finne ut hvilke skribenter som passer vår smak best.

Del saken på   Facebook