For litt over 25 år siden sto jeg ved et arrangement på Østmarkseteren og pratet med Ola Dybvik da Hroar Dege kom bort til oss viftende med en kopi av Robert Parkers The Wine Advocate. Hroar mente at det var tid for å lage noe tilsvarende i Norge og fremhevet spesielt Parkers 100 poeng-skala. Det ble kort tid senere til starten på Vinforum, og det var vel Hroars begeistring for denne poengskalaen som gjorde at vi – som de første i Norge – benyttet oss av den. Men vi valgte helt fra starten av å legge oss lavere i poengvurderingene enn The Wine Spectator og The Wine Advocate, som begge brukte samme skala. Det er det to grunner til.
For det første vil man med en høy andel viner på 90-tallet ha lite å gå på når de virkelig gode vinene kommer i glasset. Eksempelvis har Parker gitt 100 poeng Til Château Mouton Rothschild både i årgang 1982 og 1986. Smaker man vinene vil man oppleve at det er klasseforskjell, med årgang 1986 som den klart beste. Parker makter ikke å få frem en slik forskjell fordi han har møtt taket på skalaen. Og det er vel også denne grunnen som er hovedårsaken til at Geir Salvesen har valgt å justere poengene sine, noe jeg synes er et både godt og klokt valg.
Den andre grunnen til en moderat poengtildeling, er at man med mange viner på 90-tallet ser en viss polarisering av markedet. På den ene side er det en gruppe forbrukerne som fokuserer mest på pris og gjerne drikker kommersielle viner i laveste prissjikt, og på den annen side er det en gruppe forbrukere som utelukkende fokuserer på viner som har fått 90 poeng eller mer. Da blir det en tendens til at de mange gode vinene i midtre prissjikt blir oversett, f.eks. en god chianti eller en god beaujolais. Det synes vi er synd, og det er også derfor vi i Vinforums vintester bruker et todelt system: både en score etter 100 poeng-skalaen og et antall stjerner som indikerer «value for money». Dermed får vi mer oppmerksomhet rundt de gode vinene i mellomste prisleie.
Det er nok riktig som Kim Aanerud fremholder i en kommentar til forrige ukes blogg at det er flere viner med høyere score i Vinforum nå enn tidligere. Jeg tror imidlertid ikke at det skyldes at vi i redaksjonen er blitt «snillere» med årene, snarere at antall gode kvalitetsviner i Norge i dag er langt høyere enn det var for bare noen få år siden.
Arne Ronold
kommentarer
|
|||||||
|
|
|||||||
100-poengsskalaen er nok ikke like naturlig å bruke for europeere som for amerikanere. Men skalaen er jo opprinnelig hentet fra det amerikanske universitskaraktersystemet:
A+: 97-100
A = 93-96
A-= 90-92
B+= 87-89
B = 83-86
B-= 80-82
C+= 77-79
C = 73-76
C-= 70-72
D = 64-69
F = 00-63 (stryk)
Det ligger i systemets natur at slik gradering må vurderes ut fra vinens (druens) absolutte potensiale, og man kan derfor få både en A+ Aligoté og en A+ Chardonnay. Slike bokstavkarakterer er i ferd med å bli internasjonal standard ved utdanningsinstitusjoner så det hadde nok vært en god idé om flere vinkritikere hadde begynt å føye de til sine poenggivinger også. Så vidt meg bekjent er Brad Baker (aka the Champagne Warrior) den eneste profesjonnele skribent som bruker det nå.
Det er utvilsomt ganske vanskelig å følge med som leser her.
For det første bruker forskjellige fora skalaen forskjellig. Vinforum har vært ekstremt moderate (sjelden over 80), mens DN gikk til den motsatte ytterlighet (ofte over 90 til viner rundt 200 kr). Etter at Marthinsen sluttet i DN er skalen der klart moderert, men hvor mye er uklart.
Et annet forvirrende element er at mange skribenter, f.eks. Parker bruker skalaen relativt i forhold til type vin. I prinsippet skal altsÃ¥ en tørr rosevin til rundt 150-200 kr kunne oppnÃ¥ 100 poeng som jo er prisen for de beste viner innen dette segmentet, mens en bordeaux med 100 poeng vil koste mangfoldige tusen. Det er imidlertid høyst uklart hvordan segmentene inndeles. Skal man f.eks. bedømme cava og champagne under ett som “musserende tørre viner”, eller skal de bedømmes for seg?
Det er ellers uklart for meg hvordan VF bruker “value for money”-skalen, altsÃ¥ 1 til 5 stjerner. Tar man bare egne vurderinger i betraktning, eller ser dere ogsÃ¥ hen til markedsprisen pÃ¥ vintypen? F.eks. ser jeg at du har vurdert førstevekst bordeaux til flere tusen kroner med fem stjerner. Er det en vurdering av at vinen er relativt billig i forhold til bordeauxmarkedet, eller mener du at vinen er verdt dette ogsÃ¥ om du ser bort fra det astronomiske prisnivÃ¥et for bordeaux?
Enig i at det er fornuftig å være nøktern med å gi høye poengscore, da det gir bedre mulighet for å skille de aller beste vinene kvalitetsmessig fra hverandre.
Jeg har litt større problemer med “value for money”-vurderingen. Hvor mye ekstra man synes det er verdt Ã¥ betale for en gitt økning i kvalitet, er høyst individuelt. Enkelte gir av prinsipp aldri mer enn 100 kroner for en vin, uansett kvalitet. Andre drikker sjelden viner til under 200 kroner, og betaler gladelig flere hundre kroner ekstra for en 90-poengsvin kontra en 85-poengsvin. Mellom disse ytterpunktene finnes et utall variasjoner. Etter min mening ville det vært bedre Ã¥ kun bruke poengskalaen, og latt den enkelte vurdere om kvaliteten er verdt det den koster. Spesielt vanskelig blir dette i nyhetsbrevene, som kun gir “value for money”-vurderinger. Det er ikke lett for leseren Ã¥ vite hvordan Vinforum rangerer kvaliteten til følgende tre (hypotetiske) viner:
1. Barolo 1: 5 stjerner med pris 350,-
2. Barolo 2: 4 stjerner med pris 450,-
3. Barolo 3: 3 stjerner med pris 600,-
Er det noen spesiell grunn til at det ikke også gis poeng i nyhetsbrevene?
Eirik og Morten,
Når en vin i totusenkronersklassen får fem stjerne betyr det at vinen er av eksepsjonell kvalitet. Jeg kan i farten kun huske to viner i denne prisklassen som har fått topp score i Vinforums nyhetsbrev: Château Lafite 2000 og Barolo Monfortino 2002.
Poengsystemet ble som nevnt i sin tid (1986) valgt etter modell av The Wine Advocate. Jeg er imidlertid, som Nils Are Økland, skeptisk til å kvantifisere estetiske objekter, deriblant vin, så da Vinforums nyhetsbrev ble introdusert i 1992 valgte vi å kun bruke stjernemodellen.
NÃ¥r det gjelder Mortens baroloeksempel, ville det virkelig hjulpet om jeg i tillegg hadde gitt alle de tre vinene samme poeng eller eventuelt differensiert med ett eller to poeng? Er ikke beskrivelsen sammen med stjernene nok?
Arne, da holder du vel spesialslippene utenfor, og det er jo normalt der de mest eksklusive vinene kommer.
Det har vært mange 5-stjernere for viner på spesialslippene fra 1500 og oppover det siste året, inkludert en Mouton 1986 til 3600.
Ville du fortsatt gitt denne vinen 5, hvis du ser bort fra at 3600 er billig i forhold til markedet?
Er det ellers slik at også Vinforum differensierer poengene i forhold til vintype. Har f.eks. en cava til 85 samme kvalitet som en champagne til 85?
Eirik,
Ja, jeg ville gitt den fem stjerner også uavhengig av det generelle bordeauxmarkedet i dag. Det er i mine øyne den beste Mouton siden 1961 og dermed en av de beste bordeauxvinene som er laget de siste 50 år.
Vi differensierer ikke etter vintype eller «peer group». Det betyr at en cava som får 85 poeng i prinsippet er like god som en champagne med samme poengsum. Jeg skal imidlertid tillate meg å tilføye at jeg ennå har tilgode å smake en cava som fortjener 85 poeng.