Nyhelten

Publisert  19.06.2011 kl 03:02


Bergenesere har en egen evne til å uttale navn i bestemt form; Kåre blir til Kåre’n, Otto til Otto’en og så videre. Og selv om jeg ikke er bergenser, kjenner jeg godt til Nystemten. Bergens bysang har mange navn, men omtales av folk flest ganske enkelt som Nystemten.

Inspirert av denne sangtittelen spesielt og den særpregede bergenske substantiviseringen generelt, har jeg kommet opp med ordet nyhelten. Dette betegner den nyhelte vinen i glasset; de første minuttene etter en helling, når vinen funkler og spraker, slik at du fornemmer at du kan gripe selv de vareste og skjøreste aromakomponentene i en finmasket smaksvev.
Hjemme hos meg er ordet hyppig i bruk. Spesielt skjøre og gamle viner kan ha en rask utvikling i glasset. Som om de forandrer seg fra ett øyeblikk til det neste. For å få nyhelten flest mulig ganger fra én flaske, gjelder det altså å helle så lite som mulig hver gang. Men det kan ikke bli for lite heller, det må være en viss væskemengde for at vinen skal gjøre seg gjeldende i glasset. Det er mange merkelige sysler man finner seg selv holde på med som vinmann, det å finne optimal mengde for nyhelten slik at man får flest mulig optimale sanseinntrykk fra en flaske, er en av dem.

Fenomenet tangerer spørsmålet om dekantering. Det finnes flere autoriteter i Burgund som mener at burgundere aldri skal dekanteres, eksempelvis Aubert de Villaine og Lalou Bize-Leroy. De mener rett og slett at vinene får oksygensjokk av dekantering, og at det er bedre å følge vinens langsomme utvikling etter åpning fra glass til glass. I forlengelse av dette kan man si at nyhelten er en spesielt frisk og mindre oksygeneksponert versjon av en bestemt vin. Ettersom det finnes dem som dekanterer alt, er dette åpenbart et spørsmål om preferanser. Det som taler for dekantering – eller rause hellinger i glasset – er at stabile viner gjerne blir mer stabile etter lufting.
For meg er nyhelten særlig viktig når det gjelder modne burgundere og gamle nebbioloviner. Jeg opplever ikke den samme store forskjellen når det gjelder hvitviner generelt og robuste kategorier som Bordeaux, Nye verden og det øvrige Italia.

En åpenbar forklaring på at nyhelten smaker best, er at vinen som nyhelt gjerne har perfekt temperatur. Hvis man foretrekker sine burgundere ved 16 grader, tar det ikke lang tid i romtemperatur før vinen i glasset har steget med et par grader. Særlig nå i sommermånedene kan det gå raskt.
Nils Are Økland

 

  1. Frank Herfjord sier:

    Nyhelten kan vÊre overlegen i rÞd Bordeaux ogsÄ. Latour 81 fra i gÄr hadde aroma av jordbÊr de fÞrste sekundene av hvert glass.

  2. Ville Langfeldt sier:

    NÄ har jeg hatt Nystemten pÄ hjernen i tre dager!!!

  3. Vidar K. Johansen sier:

    Jeg vet ikke om du er noe sĂŠrlig pĂ„ boksvin, Nils Are. Man kan si hva man vil, men en hvilken som helst middelmĂ„dighet blir mer aromatisk like etter en hardhendt behandlig av tappekranene, gjerne med kort avstand til glasset nĂ„r du spruter oppi. Husker jeg (fra en sommer en gang i en hytte tror jeg…)

  4. Vidar K. Johansen sier:

    For Þvrig, selv om jeg er gift med en bergenser og har hovedfag i musikketnologi, sÄ har jeg aldri tatt meg tid til Ä finne ut hva slags instrument denne sÄkalte sitaren er. Det kan umulig vÊre den typen som Ravi Shankar spilte pÄ. For den har sÄ mange strenger at det ville tatt en gjennomsnittlig bergenser grÄdig lang tid Ä stemme en sÄnn. Det er vel mer nÊrliggende Ä anta at det dreier seg om en zither, en sÄnn en som Emton Aadnesen har, som man for Þvrig ogsÄ sitter og spiller, men som hÞres mer ut som en hawaiigitar. Kan noen forumdeltakere av arten bergensis kanskje gi alle oss som lurer pÄ dette en instant belÊring, slik at vi slipper Ä bruke opp sÄ mye forskningstid pÄ dette?

  5. Oddvar Leander Olsen sier:

    …Til Vidar K.:
    Jeg tror nok det er det opprinnelig indiske instrumentet som Ravi Shankar benyttet, vi her snakker om. I den bergenske nasjonalsangen heter det jo at vedkommende tok sin sitar «i hende». Derfor kan det ikke vĂŠre snakk om en zither, for den ligger vel pĂ„ et bord/stativ nĂ„r det spilles pĂ„ den. En sitar har vel ikke mer enn 16-17 strenger, sĂ„ selv en bergenser klarer nok Ă„ stemme den. Men jeg har bodd i Bergen i bare 6-7 Ă„r (for lenge siden), sĂ„ jeg kan ikke uttale meg med sikkerhet. Dessuten har vel dette egentlig ikke sĂ„ mye med vin Ă„ gjĂžre….

  6. Vidar K. Johansen sier:

    Uansett vil vel en sitar vĂŠre ustemt nĂ„r en omsider har fĂ„tt slept seg helt opp pĂ„ Ulrikens topp, tror du ikke det Oddavar? Jaja, nĂ„ skal ikke jeg belemre alle vininteresserte med sĂ„nne betraktninger. For Ăžvrig var det ikke jeg som begynte… :-)

  7. Trond Myhre sier:

    Jeg falt pladask for det nye ordet. SĂ„ da kan man kanskje kalle et glass av den daglige vinen for hverdagshelten.
    ForÞvring stÄr det litt om siter i Wikipedia.

  8. Vidar K. Johansen sier:

    Jeg beklager, Oddvar (som selvsagt skal skrives slik) og dere andre, for useriÞse eskapader i en diskusjon som kunne ha blitt meget god. Du fÄr gjerne fjerne mine innlegg her, Nils Are. For Þvrig er jeg opptatt av godt sprÄk og hadde tenkt Ä starte en ny trÄd innen emnet i diskusjonsforumet. Og nÄr jeg tenker meg om, sÄ har jeg jammen en siter (zither) et sted ogsÄ, som jeg har fÄtt av min bergenske svigerfar.

Del saken på   Facebook