Nyhelten

Publisert  19.06.2011 kl 03:02


Bergenesere har en egen evne til å uttale navn i bestemt form; Kåre blir til Kåre’n, Otto til Otto’en og så videre. Og selv om jeg ikke er bergenser, kjenner jeg godt til Nystemten. Bergens bysang har mange navn, men omtales av folk flest ganske enkelt som Nystemten.

Inspirert av denne sangtittelen spesielt og den særpregede bergenske substantiviseringen generelt, har jeg kommet opp med ordet nyhelten. Dette betegner den nyhelte vinen i glasset; de første minuttene etter en helling, når vinen funkler og spraker, slik at du fornemmer at du kan gripe selv de vareste og skjøreste aromakomponentene i en finmasket smaksvev.
Hjemme hos meg er ordet hyppig i bruk. Spesielt skjøre og gamle viner kan ha en rask utvikling i glasset. Som om de forandrer seg fra ett øyeblikk til det neste. For å få nyhelten flest mulig ganger fra én flaske, gjelder det altså å helle så lite som mulig hver gang. Men det kan ikke bli for lite heller, det må være en viss væskemengde for at vinen skal gjøre seg gjeldende i glasset. Det er mange merkelige sysler man finner seg selv holde på med som vinmann, det å finne optimal mengde for nyhelten slik at man får flest mulig optimale sanseinntrykk fra en flaske, er en av dem.

Fenomenet tangerer spørsmålet om dekantering. Det finnes flere autoriteter i Burgund som mener at burgundere aldri skal dekanteres, eksempelvis Aubert de Villaine og Lalou Bize-Leroy. De mener rett og slett at vinene får oksygensjokk av dekantering, og at det er bedre å følge vinens langsomme utvikling etter åpning fra glass til glass. I forlengelse av dette kan man si at nyhelten er en spesielt frisk og mindre oksygeneksponert versjon av en bestemt vin. Ettersom det finnes dem som dekanterer alt, er dette åpenbart et spørsmål om preferanser. Det som taler for dekantering – eller rause hellinger i glasset – er at stabile viner gjerne blir mer stabile etter lufting.
For meg er nyhelten særlig viktig når det gjelder modne burgundere og gamle nebbioloviner. Jeg opplever ikke den samme store forskjellen når det gjelder hvitviner generelt og robuste kategorier som Bordeaux, Nye verden og det øvrige Italia.

En åpenbar forklaring på at nyhelten smaker best, er at vinen som nyhelt gjerne har perfekt temperatur. Hvis man foretrekker sine burgundere ved 16 grader, tar det ikke lang tid i romtemperatur før vinen i glasset har steget med et par grader. Særlig nå i sommermånedene kan det gå raskt.
Nils Are Økland

 

  1. Frank Herfjord sier:

    Nyhelten kan være overlegen i rød Bordeaux også. Latour 81 fra i går hadde aroma av jordbær de første sekundene av hvert glass.

  2. Ville Langfeldt sier:

    Nå har jeg hatt Nystemten på hjernen i tre dager!!!

  3. Vidar K. Johansen sier:

    Jeg vet ikke om du er noe særlig på boksvin, Nils Are. Man kan si hva man vil, men en hvilken som helst middelmådighet blir mer aromatisk like etter en hardhendt behandlig av tappekranene, gjerne med kort avstand til glasset når du spruter oppi. Husker jeg (fra en sommer en gang i en hytte tror jeg…)

  4. Vidar K. Johansen sier:

    For øvrig, selv om jeg er gift med en bergenser og har hovedfag i musikketnologi, så har jeg aldri tatt meg tid til å finne ut hva slags instrument denne såkalte sitaren er. Det kan umulig være den typen som Ravi Shankar spilte på. For den har så mange strenger at det ville tatt en gjennomsnittlig bergenser grådig lang tid å stemme en sånn. Det er vel mer nærliggende å anta at det dreier seg om en zither, en sånn en som Emton Aadnesen har, som man for øvrig også sitter og spiller, men som høres mer ut som en hawaiigitar. Kan noen forumdeltakere av arten bergensis kanskje gi alle oss som lurer på dette en instant belæring, slik at vi slipper å bruke opp så mye forskningstid på dette?

  5. Oddvar Leander Olsen sier:

    …Til Vidar K.:
    Jeg tror nok det er det opprinnelig indiske instrumentet som Ravi Shankar benyttet, vi her snakker om. I den bergenske nasjonalsangen heter det jo at vedkommende tok sin sitar «i hende». Derfor kan det ikke være snakk om en zither, for den ligger vel på et bord/stativ når det spilles på den. En sitar har vel ikke mer enn 16-17 strenger, så selv en bergenser klarer nok å stemme den. Men jeg har bodd i Bergen i bare 6-7 år (for lenge siden), så jeg kan ikke uttale meg med sikkerhet. Dessuten har vel dette egentlig ikke så mye med vin å gjøre….

  6. Vidar K. Johansen sier:

    Uansett vil vel en sitar være ustemt når en omsider har fått slept seg helt opp på Ulrikens topp, tror du ikke det Oddavar? Jaja, nå skal ikke jeg belemre alle vininteresserte med sånne betraktninger. For øvrig var det ikke jeg som begynte… :-)

  7. Trond Myhre sier:

    Jeg falt pladask for det nye ordet. Så da kan man kanskje kalle et glass av den daglige vinen for hverdagshelten.
    Forøvring står det litt om siter i Wikipedia.

  8. Vidar K. Johansen sier:

    Jeg beklager, Oddvar (som selvsagt skal skrives slik) og dere andre, for useriøse eskapader i en diskusjon som kunne ha blitt meget god. Du får gjerne fjerne mine innlegg her, Nils Are. For øvrig er jeg opptatt av godt språk og hadde tenkt å starte en ny tråd innen emnet i diskusjonsforumet. Og når jeg tenker meg om, så har jeg jammen en siter (zither) et sted også, som jeg har fått av min bergenske svigerfar.

Del saken på   Facebook