|
|
|
|
- Arne, det er noen som vil at du skal kommentere bloggteksten min om lagring. - Ja, jeg så det. - Hva mener du egentlig? - Jeg er nok bare delvis enig med deg. - Greit nok, hva er det du ikke er enig i? - Jeg mener at også andre viner enn bordeaux og burgundere blir bedre med lagring. - Men det mener jeg også, jeg skriver jo at jeg selv foretrekker lagrede baroloer framfor helt ferske. - Jo, men du skriver også at det er en smakssak, det blir litt for relativistisk, mener jeg. - Men når en autoritet som Bruno Giacosa mener at vinene hans bør drikkes unge, er det åpenbart ulike meninger. - Bruno Giacosa tar feil. - Du anerkjenner ikke selveste Numero Uno i Barbaresco? - Jeg anerkjenner vinene hans, men ikke synspunktet. Tradisjonelt framstilte baroloer og barbarescoer vinner objektivt sett med lagring fordi aromaene raffineres og tanninene blir mer avslepne med alderen - samtidig som friskheten forblir intakt. - Vi drikker jo av og til ferske baroloer sammen. - Jeg mener selvfølgelig at baroloer og barbarescoer kan nytes med stort velbehag også når de er helt unge.
- Men du, Arne, hva med 97-årgangen? - Ja, hva med den? - Den var jo god da den kom – mørk og voldsom. Hos flotte representanter som Asili og Rio Sordo fra Produttori var det en nærmest perfekt balanse mellom syre og sødme. I dag er den ikke like god. Det er ikke så mye frukt igjen, og det som finnes er sødmepreget og daft. - 1997 var en varm årgang, og den er ikke representativ. - Vel, kanskje vil klimaendringene føre til varmere årganger i Piemonte og dermed bidra til at de lagringserfaringene vi har gjort ikke nødvendigvis gjelder lenger? - Jeg ser poenget ditt. - Jeg mener bare at alt dette kan være i endring – vi vet ikke hvordan årgangene vi opplever nå vil være om 10 år. - Dette er ikke noe nytt; slik har det alltid vært.
- På tide å oppsummere: Vi er enige om at nebbioloviner blir bedre etter noen år i kjelleren. Men vi uenige om det er et kvalifisert synspunkt å mene at baroloer er like gode når de er unge. - Ja. - Er du også åpen for at det du i dag mener er en objektiv vurdering kan vise seg å være relativisert om 10 år? - Ikke tale om! | | Publisert: 07 mai.2007 |
Les
kommentarer (7)
Ad Fontes
2007-05-11 12:41:03 |
| Jeg har fått uttalelsen referert. Foreslår at neste bloggleser som besøker Giacosa tar opp lagringsspørsmålet, og melder tilbake dersom han har endret eller nyansert sitt utradisjonelle syn på lagring av tradisjonelt framstilte nebbioloviner. |
| Nils Are Økland |
|
|
|
Giacosa
2007-05-10 23:09:54 |
Sitat:"- Men når en autoritet som Bruno Giacosa mener at vinene hans bør drikkes unge, er det åpenbart ulike meninger."
Har noen hørt Giacosa si dette?
Arne Olsen |
| Arne Olsen |
|
|
|
Vin og estetikk
2007-05-09 11:50:00 |
| Vinens objektstatus er problematisk. Mens atomene i flasken vil holde seg uendret, med unntak av evt. fordampning etc., vil molekylene være i konstant forandring, og vi opplever både endring over tid og mellom flasker av samme opprinnelse. Det siste kan ha med et bredt spekter av faktorer å gjøre, som at flaskene kommer fra ulike fat som igjen har ulik opprinnelse i vinmarken, eller det som er mer vanlig: ulik "historie" fra tapning til drikking. Men dette har ikke noe med vinens status som estetisk objekt å gjøre. Det er ikke, slik jeg ser det, primært det stabile ved objektet som gjør det estetisk eller ikke, men om objektets egenskaper gir en tilstrekkelig interessant opplevelse til at det som er krevende ved betraktningen - konsentrasjon, tilegnelse av kunnskaper og erfaringer, osv. - "betaler" seg. Det som gjør viner til estetiske objekter er at de ikke bare bedømmes ut fra objektive kriterier, men også estetisk. Det som skiller den siste typen bedømmelser fra de andre er måten de begrunnes på. Man kan bare overbevise noen annen om sin estetiske bedømmelse ved å henlede oppmerksomheten på opplevde egenskaper. Intet sett med objektive egenskaper fører til en estetisk bedømmelse som "elegant", "harmonisk" osv. Men det betyr ikke at de elementene som er tilstede i vinen ikke er relevante - tvert om, det er jo disse som sammen er "elegant", osv. Men grunnlaget for den estetiske bedømmelsen er i opplevelsen, og derfor begrunnes slike dommer kun i opplevelsen. Når Arne Ronold beskriver viner i nyhetsbrevet, f.eks., søker han en mest mulig objektiv beskrivelse av elementene, men kan ikke unngå estetiske bedømmelser heller. Fra siste nyhetsbrev: "... stor lengde, pene tanniner og fast og tørr finish. Lekker vin". "Lekker" er ikke noe element i vinen, men en opplevd "supervenient" egenskap ved helheten. Men Per har rett i at vin er et meget vagt objekt. Mitt poeng er at det som bedømmes er vinen i glasset - ikke hele produksjonen med samme etikett. |
| Ole Martin Skilleås |
|
|
|
Vin krever sin spesifikke vurdering
2007-05-09 00:31:52 |
| Det er stor forskjell på det å karakterisere vin som estetisk objekt og det å si at vin kan gjøres til gjenstand for en estetisk vurdering. Personlig mener jeg at vin er for vag til å kunne karakteriseres som objekt. Når den drikkes (ung, moden, gammel), hvem den drikkes av (kompetanse), under hvilke omstendigheter den drikkes (festlig lag, analytisk smaking), hvilken temperatur den serveres på (perfekt, for varm, for kald), dekanteringstid (ikke i det hele tatt, kort, lang), hvilke glass den serveres i (anerkjent korrekte eller anerkjent ukorrekte), hva den drikkes til (hvilken type mat, god eller dårlig kombinasjon), kvaliteten på den enkelte flasken (ulike former for feil); alt dette medvirker til at gjenstanden mister sin stabile objektspesifikke karakter. Jeg sier ikke at vurderingen av kunst ikke inneholder slike elementer, men ikke i den utstrekning som vin gjør det. Her mener jeg Arne tar feil. Nå får jeg sikker Ole Martin Skilleås på nakken, og ingenting er hyggeligere mer interessant enn det! Til gjengjeld tror jeg at estetiske vurderinger også kan komme til anvendelse i vurderingen av vin, og i hvert fall i langt større utstrekning en naturvitenskapelige og etiske betraktninger. Men mest av alt tror jeg vin krever sin egen omfattende tilnærming: objektspesifikk kompetanse (kunnskap om vin), formell kompetanse (kjennskap til lovverk, mulighet og begrensninger), sensorisk og språklig kompetanse (å kunne iaktta og formulere en dom) og estetisk kompetanse (etablere standarder for opplevelsen av den skjønne eller uskjønne). I kombinasjon tror jeg dette kan bli nokså bra. Mye mas for en skarve flaske kanskje? |
| Per Mæleng |
|
|
|
1997 Blues
2007-05-08 23:32:35 |
| "Interessant" det med 1997-barbarescoene. Jeg var litt skeptisk og kjøpte aldri mye av dem, men Produttoris lagringsvin nummer én, Montestefano, ble i sin tid anbefalt lagret i 5-8 år. Gjelder dette fortsatt? |
| Jan-Tore Egge |
|
|
|
Smak og behag?
2007-05-08 19:54:47 |
| Nei Trond, jeg mener ikke at vin hører inn under naturvitenskapen. Selvfølgelig er vin et estetisk objekt, men det betyr ikke at det ikke er mulig å bedømme visse sider ved kvaliteten ut fra et sett av objektive parametre. Hvis ikke vi kunne det, ville alt jo koke ned til et spørsmål om smak og behag, og da kunne jeg like godt slutte med mine vinvurderinger. Forøvrig vil jeg anta at Bruno Giacosa er feilsitert på uttalelsen om beste drikketidspunkt for de vinene han lager. |
| Arne Ronold |
|
|
|
Gammeldags?
2007-05-08 17:00:02 |
Jeg har stor respekt for Arne Ronold. Men her synes jeg han framstår som en gammeldags vitenskapsmann! Mener han virkelig at vin kan måles og veies etter objektive kriterier? Selv har jeg alltid ment at vin har mer tilfelles med kunsten, som trenger tolkning og smaksvurdering. Og ingen vil vel mene at en framstående maler tar objektivt feil i forståelsen av egne bilder? Mener Ronold virkelig at vin - som objekt - ligger under naturvitenskapen, ikke estetikken?
|
| Trond Hansen |
|
|
|
|
Tilbake
|
|